LILLESAND: — Vi er satt helt sjakk matt, sier en frustrert ordfører, Arne Thomassen (H).
— Nå må noen tørre å ta tak i dette. Nå synes vi tålegrensen er nådd.
Onsdag møtte tre representanter fra Fylkesmannens miljøvernavdeling politikere i Lillesand for å forklare hva de gjør for å kontrollere utslippene fra sulfiddeponiene i kommunen. Fylkesmannen har fått kritikk for ikke å gjøre nok for å presse Statens vegvesen til å sikre deponiene.
— Vi lever i en rettsstat. Om vi skal pålegge folk å gjøre tiltak, må vi ha dokumentasjon i bunnen, forklarte fylkesmiljøvernsjef Jan Atle Knutsen til politikerne.
Lekker
Det er særlig deponiet på Gaupemyr som skaper bekymring. Det er ikke tett. Ved utløpet av Stordalsbekken til Tingsakerfjorden er svabergene dekket av gulhvite avleiringer. En rapport fra Niva (Norsk institutt for vannforskning) har avdekket for høye konsentrasjoner av tungmetaller. I rapporten sier Niva at mellom 50 og 80 tonn tungmetallslam renner ut i Kaldvellfjorden i året.
— Jeg kan ikke forstå at ikke Fylkesmannen her fører et knallhardt løp. Det er Fylkesmannen som er miljømyndighet. De sier i det ene øyeblikket at den beste løsningen er å dekke til deponiet. Javel, hvorfor pålegger de da ikke vegvesenet å dekke til? sier ordfører Arne Thomassen
— Vi skal ikke være konsulenter. Dette må de finne ut av selv. De må kunne fortelle oss hva som er best metode, svarte senioringeniør Veronica Skjævestad i møtet.
Ny rapport
Fylkesmannen har bestilt en rapport fra vegvesenet om Kaldvellfjorden. Den skal leveres 31. desember. I rapporten vil det fremgå om grenseverdiene som er satt for blant annet utslipp av aluminium, er overskredet.
— Det vi i hovedsak ser på, er resipienten. Diskusjonen om hvordan det skal være på toppen er det ikke vi som skal ta, men vi mener at det å tette på toppen og lede vannet bort, vil være det beste, sier Skjævestad.
Hun er helt enig i at deponiet på Gaupemyr ikke er bra.
— I tillatelsen står det at det skal være tildekket. Tanken var å ta vekk overvannet slik at det kunne dreneres vekk og i grøfter rundt. Her er det helt flatt og med groper.
- Skandale
Politikerne i Lillesand har grunn til å være bekymret. I 1986 ble Langedalstjønna lagt dødt etter at sulfidbergarter ble sprengt ved Svåbekk, og sprengstein ble liggende åpent. Resultatet ble at ph-verdien i vannet sank fra 5,2 til 4,3. Aluminiumskonsentrasjonen steg sterkt, og fisken i vannet døde.
I 2005 gikk «sulfidalarmen» på Storemyr industriområde. Resultatet ble fiskedød i Moelva.
— At dette bare fortsetter og fortsetter er rett og slett en stor miljøskandale. Vi burde definitivt ha lært, sier Petter N. Toldnæs
— Dette handler ikke om at ikke Fylkesmannen gjør en god jobb. Men vi kan jo ikke sitte og applaudere det mens alt rundt oss dør? Vi vet jo ikke om vi står overfor en katastrofe, sier Svenny Karlsson (SV).
- Fylkesmannen stiller strenge krav
Statens vegvesen jobber med å finne løsninger for å sikre Kaldvellfjorden.
— Fylkesmannen tar slett ikke lett på det. Vi fikk ny utslippstillatelse før sommeren, og den oppfatter vi som streng. Vi må redusere utslipp av tungmetaller mer over 90 prosent i forhold til det som er i dag. Så må de i Lillesand som mener de har løsningen fortelle oss tydelig hvordan vi må gjøre det. Vi tar imot alle gode råd fra dem som mener de har løsningen, sier Nils Ragnar Tvedt, prosjekleder for E18 i Statens vegvesen.
Statens vegvesen har ansvar for forurensingen fra deponiene. Tvedt tror ikke deponiet på Gaupemyr blir helt tildekket i høst.
— Vi hadde planer om å asfaltere i høst, men kommunen skal grave grøfter og legge ned vann og kloakk til næringstomtene først, sier han.