22. juli 2011 ble Kjetil 16 år.

— Det ble en litt skuffende bursdag, smiler han skjevt.

Han var i storsalen i kafébygget da gjerningsmannen begynte å skyte. Ute gjemte han seg ved roten av et tre med lange greiner ned mot bakken.

— Jeg så ham passere tre ganger, et par meter unna. Han så rett på meg, men jeg vet ikke om han la merke til meg, sier Kjetil.

Kjetil har tatt vare på ei flaske med myggolje. Den holdt myggen borte da han lå under treet.

— Den har blitt veldig viktig for meg, sier han.

Han har hatt det mye bedre enn han kunne ha håpet på. Politiet og AUF, alle har vært veldige støttende og svart på spørsmålene hans.

— Og jeg har vært veldig heldig og ikke hatt mareritt, sier Kjetil.

Men han kan bli redd av ting han ser eller hører. Av smell og høye lyder. Da stopper han opp for å undersøke hva de kommer av.

16. april vil han være tilstede i Oslo tingrett for å se gjerningsmannen.

— Jeg vil se og høre ham for å legge det bak meg. Det blir småskummelt, samtidig som det blir spennende, sier Kjetil.

Livet etter Utøya

22. juli 2011 var AUF-erne fra Sørlandet på Utøya. Hvordan har tiden etter vært for dem? Hva tenker de om det nye året?