KRISTIANSAND: I tingrettens dom er forvaringsstraffen satt med en tidsramme på åtte år og en minstetid på fem år. I tillegg må den domfelte betale 120.000 kroner i oppreisningserstatning til mannen fra Lillesand. Mannen er tidligere straffedømt fire ganger for grov vold og for 14 voldsepisoder.

Som Fædrelandsvennen tidligere har skrevet, ankes saken nå til lagmannsretten.

– Ja, han vil anke både i forhold til skyldspørsmålet og også det at tingretten har falt ned på forvaring som alternativ til tidsbegrenset fengselsstraff, sier forsvarer Svein Kjetil Stallemo til NRK.

Påstand om tyveri

Ifølge dommen fra tingretten var det en uoverensstemmelse mellom 40-åringen og en yngre kvinne fra Kristiansand som utløste drapsforsøket. De to hadde vært kjærester, og jenta var på tidspunktet for drapsforsøket gravid, og domfelte var barnefaren. 40-åringen beskyldte jenta for å ha stjålet noe fra ham. Dagen før drapsforsøket sendte 40-åringen en melding til jenta om at han ville ha de stjålne gjenstandene tilbake. Dette har åpenbart utløst hendelsen.

Retten legger til grunn at domfelte sammen med en ukjent dro til Grimstad kvelden før drapsforsøket. 40-åringen hadde registrert en mobil på en mann i Grimstad, som han hadde stjålet identiteten til. Da 21-åringen kom til Grimstad skjønte han åpenbart at han var kommet på feil sted og til feil person. De to som oppsøkte mannen fra Grimstad dro raskt av gårde igjen.

Telefonen til domfelte var i bruk på vei mot Lillesand og senere mot Kristiansand.

Ifølge retten ble 40-åringen utsatt for et forsøk på overlagt drap da 21-åringen oppsøkte ham i Lillesand. Fornærmede ble knivstukket fire ganger. Selv har den domfelte konsekvent nektet å forklare seg for politiet, for retten og til de sakkyndige.

I vurderingen av knivstikkene og den mulige dødsfølgen har retten lagt vekt på rapporten fra professor Kari Ormstad ved Rettsmedisinsk Institutt.

«Ormstad har her redegjort for at stikket i bakhodet er nær ryggmargen og pulsåre i halsregionen. Det dype stikket i skulderen er nær hovedpulsårene. Begge stikkene har følgelig stort skadepotensial, og bare tilfeldigheter gjorde at ikke skadene ble av en slik art de nærmest umiddelbart førte til døden. De faktiske skadene ville i følge Ormstads rapport:”…uten rask innsatt kirurgisk behandling og gjenopprettelse av blod— / væskevolumet ha kunnet føre til døden…” I sin rettslige forklaring var Ormstad noe mer uklar knyttet til en eventuell dødsfølge dersom fornærmede ikke hadde mottatt behandling. Det er imidlertid ikke noe vilkår at skadene var livstruende for at drapsforsettet skal foreligge.

Målrettede stikk

Hva angår den subjektive siden legger retten til grunn at tiltalte stakk målrettet mot halsregionen til fornærmede gjentatte ganger. Fornærmede forklarte i sitt første politiavhør at tiltalte ”hogg etter halsen hans”. Fornærmede beskrev videre hvordan han bøyde seg frem for å unngå dette, og Ormstad har bekreftet at stikkene er forenelig med et slikt hendelsesforløp. Stikkene anslås til 10-12 cm dype, og må derfor være påført med en viss kraft. Med det skadepotensialet som foreligger i halsregionen og som tiltalte måtte være kjent med, finner retten hevet over en hver rimelig tvil at tiltalte må ha regnet det som sikkert eller overveiende sannsynlig at fornærmede kom til å dø. Det foreligger følgelig det nødvendige forsettet fra tiltaltes side.

Når det gjelder spørsmålet om handlingen i tillegg er begått med overlegg, jfr. straffeloven § 233 annet ledd, finner retten bevist utover rimelig og fornuftig tvil at så har skjedd. Bevisførsel har vist at tiltalte i løpet av kvelden 24.mai var på jakt etter fornærmede, og foretok seg en rekke handlinger i den forbindelse. Han oppsøkte fornærmede på boligen hans og gikk umiddelbart til angrep på ham bakfra med stikk mot halsen. Hendelsen fremstår som planlagt og overveid i forkant. Det er ingen forutgående kontakt med fornærmede som kan ha satt i gang en impulshandling fra tiltaltes side. Videre har tiltalte brakt med seg et stikkredskap til åstedet. Han forsetter også å stikke da fornærmede forsøker å komme seg unna, og forfølger ham inn i gangen. Handlingene fremstår som målrettet og gjennomtenkt, og begått av to i felleskap med fordelte oppgaver».

Lite troverdige vitner

Selv om fornærmede har trukket forklaringene sine om at domfelte var gjerningsmann, legger retten avgjørende vekt på hans forklaring til politiet dagen etter drapsforsøket. Her blir tiltalte utpekt som gjerningsmann. Domfelte fikk alibi fra tre personer som alle sier de var sammen med ham kvelden og natten drapsforsøket fant sted. Disse forklaringene er ikke troverdige. Det ene vitnet er allerede siktet for falsk forklaring.

Om fornærmedes forklaring skriver retten:

«At fornærmede senere har endret sin forklaring knyttet til hvem gjerningspersonene var, og at han i retten var tydelig på at han ikke visste og ikke så hvem som påførte ham stikkene, finner ikke retten å vektlegge. Hovedforhandlingen har avdekket at både fornærmede og tiltalte i saken tilhører svært belastede miljøer, og hvor selvjustisen fremstår som ualminnelig sterk. Angrepet fornærmede ble utsatt for er et synelig bevis på at man har med personer å gjøre som er villig til å bruke sterke virkemidler dersom de føler seg krenket. Fornærmede vil følgelig ha en begrunnet frykt for represalier dersom han knytter tiltalte til det straffbare forholdet. Vitneførselen viste også at flere tidligere venner av fornærmede i miljøet har vendt ham ryggen som et resultat av hans forklaringer i saken».

Forvaring

Kristiansand tingrett oppsummerer i forbindelse med straffeutmålingen de krav som må stilles for at en som er funnet skyldig i en alvorlig forbrytelse kan dømmes til forvaring, og funnet at alle vilkårene er tilstede.

Retten skriver blant annet:

«Han hadde en tidlig voldsdebut, bare 16 år gammel ble han dømt for legemsfornærmelse og 17 år gammel ble han domfelt for alvorlig voldskriminalitet. I følge de rettsoppnevnte sakkyndige som har avgitt erklæring i saken, utgjør tidlig voldsdebut en stor risiko for gjentakelser.

Strafferegisteret viser at tiltaltes voldshandlinger har skjedd hyppig i løpet av en 5 års periode, og de har også eskalert i alvorlighetsgrad, hvorpå forholdet han nå dømmes for er svært alvorlig.

Tiltalte er dessuten idømt fellesstraff 3 ganger da han har begått nye forhold i prøvetiden på den betingede delen fra forrige dom. Dette er også et moment som må medtas i vurderingen av gjentakelsesfaren. Når tiltalte har vært idømt deldom har det vært med tanke på at han skal ha et ris bak speilet i forhold til ikke å begå ny kriminalitet. Men dette har tydeligvis ikke fått tiltalte til å avstå fra slike handlinger, og gjentakelsesfaren blir følgelig stor når virkemidler som man kan ha forventninger om at vil fungere, gjentatte ganger viser seg og ikke ha noen effekt.

I tillegg er tiltalte i tidligere dommer beskrevet som en person med manglende innlevelse i forhold til andre menneskers opplevelser og følelser. I dommen fra Kristiansand tingrett av 16.02.2007 beskrives det hvordan tiltalte har vært inne på en chatteside på nettet og skrytt av sine voldshandlinger, og i dommen fra Kristiansand tingrett fra 21.12.2006 skriver retten at tiltalte ikke synes å utvise noen form for anger for det han har gjort. Dette er forhold som øker faren for gjentakelse betraktelig, og retten finner samlet sett at vilkåret om nærliggende og reell fare for gjentakelse av alvorlig voldskriminalitet foreligger».

Varsomhet

Retten skriver videre:

«Tiltalte er en ung mann hvor man i utgangspunktet vil være varsom med å ilegge forvaring da han enda vil kunne utvikle seg mye på et personlig plan. Imidlertid synes det ikke å være noen holdepunkter for at tiltalte ønsker å endre sin livsførsel, eller å ha modnet på et intellektuelt plan. Tiltalte har nektet å snakke med de rettsoppnevnte sakkyndiger hvilket ikke indikerer at han ønsker endringer. At tiltalte dessuten har nektet å forklare seg i retten, etterlater seg et inntrykk av en person som ikke vil forholde seg til verken et rettsapparat eller hjelpeapparat, og derfor har begrensede rehabiliteringsmuligheter.

Drapsforsøket tiltalte nå dømmes for er i henhold til bevisførselen begått uten at tiltalte har vært påvirket av noen form for rusmidler. Det er heller ikke begått under noen form for affekt. Dette finner retten særlig bekymringsfullt med tanke på hva tiltalte er i stand til å gjennomføre av voldelige handlinger.

Retten finner på bakgrunn av overnevnte at tidsbestemt straff ikke gir tilstrekkelig vern av samfunnet, og at tiltalte skal idømmes forvaring».

Det er ventet at dommen blir anket.