KRISTIANSAND: – Vi merket effekten ganske fort, egentlig. Proppen i systemet forsvant, sier enhetsleder Inger Tøndel Fjermeros ved Valhalla omsorgssenter.

Kommunen har 76 korttidsplasser, og fram til sommeren i fjor var disse spredt på 13 forskjellige sykehjem. Fra og med høsten ble alle samlet ved Valhalla omsorgssenter.

Propper i systemet

– Da korttidsplassene var spredt, utgjorde rundt 30 prosent av dem en propp i systemet. Det vil si at brukere kom inn på korttidsplass, og ble værende langt utover den tiden de skulle, sier Tøndel Fjermeros.

Og hun er ikke den eneste som sier dette. Fædrelandsvennen har vært i kontakt med en rekke av kommunens soneledere, de som vet hvor skoen trykker, og alle er enige om det samme.

– Nå får brukerne stort sett den oppfølgingen de trenger, når de trenger det, sier Merethe Moy, som er soneleder i Kjerrheia sone.

Hun sier det eksisterer en myte, blant annet skapt av mediers skandaleoppslag, om at situasjonen er mye verre enn den faktisk er.

Klare forventninger

– Jeg må bruke veldig mye av min tid på å berolige eldre og pårørende for å forsikre om at kommunen har god kontroll på situasjonen, sier Moy.

Tøndel Fjermeros utdyper:

– På 13 sykehjem var det forskjellig kultur, forskjellig definisjon av behov og forskjellig målsetting. I forbindelse med samlingen av korttidsplassene, har vi også fått til en enhetlig oppfatning om disse tingene. Dessuten har vi blitt bedre i kommunikasjon med pårørende og pasienter, slik at de nå vet bedre hva de kan forvente.

Tre uker

Tre uker er et normalt korttidsopphold. Mange eldre kommer etter sykehusopphold, og i vinter ble mange plasser brukt av eldre som hadde falt på glatta og brukket bein. Noen kommer på korttidsplasser i fast rotasjon, det vil si tre uker hjemme, tre uker på korttid, eller en uke hjemme og fem uker på korttid og andre varianter. Noen er der for å avlaste pårørende, mens andre er der for å få avbrekk i livet hjemmefra.

– Her får de riktig ernæring, sosial omgang og aktiviteter. De får ladet batteriene, og vi får også sjekket hvordan de har det og om de trenger mer hjelp enn det de får, sier Tøndel Fjermeros.

En effekt av dette er at mange eldre kan klare seg lengre hjemme hos seg selv, eller i omsorgsbolig, før de må på sykehjem.

Utfordringer

Hun peker også på at alt ikke er perfekt. Kommunikasjon med pårørende og brukere kan bli bedre, for eksempel, og det er også behov for kompetanseøkning av personalet.

– Det er en stor utfordring å få til enighet mellom oss, pårørende og brukere om hva som er best for brukerne. Men det er utrolig spennende å være med å starte opp noe nytt, for vi tror vi har gjort det rette, sier Tøndel Fjermeros.