AGDER: En innbyggerundersøkelse gjort av Ipsos MMI for Politidirektoratet i 2016, viser at stadig flere har tillit til politiet. Det er imidlertid færre enn før som har stor tillit til politiets arbeid.

De fleste har tillit til politiet

Også i Agder er det færre enn før som har svært høy tillit politiet.

– Vi opplever en positiv trend ved at flere oppgir at de har tillit til oss, men samtidig er det noen færre som sier de har svært stor tillit. Jeg er usikker på hva det skyldes, men en faktor kan være noe usikkerhet blant befolkningen knyttet til den pågående Nærpolitireformen, sier politimester Kirsten Lindeberg i en pressemelding.

I Agder politidistrikt oppgir 79 prosent at de har svært stor eller ganske stor tillit til politiet. Av de 79 prosentene, er det 58 prosent som opplyser å ha ganske stor tillit, mens 21 prosent sier de har svært stor tillit til politiet. I 2015 var tallet 76 prosent totalt for disse to kategoriene, fordelt på henholdsvis 53 og 27 prosent.

Under landsgjennomsnittet

Både når det gjelder folks inntrykk av politiets tilgjengelighet og responstid er det nedgang for Agderpolitiet fra 2015 til 2016. Her mener folk at politiet er mindre synlig og har en lengre responstid i 2016 enn det som var oppfatningen i 2015.

Når det gjelder befolkningens inntrykk av politiets evne til «å forhindre lovbrudd der det blir truet med eller utøvet vold», er det 54 prosent som sier at de har et svært godt eller ganske godt inntrykk av politiet. Dette er under landsgjennomsnittet.

Trygt i Agder

I undersøkelsen kommer det også frem at 95 prosent føler seg trygge der de bor i Agder. I 2015 svarte 92 prosent at de følte seg trygge.

Undersøkelsen tar også for seg hvilket inntrykk befolkningen har av politiet i ulike kategorier. Her kommer det blant annet frem at 54 prosent har svært godt eller ganske godt inntrykk av hvordan «politiet forklarer sine avgjørelser og handlinger når de blir bedt om det», mens 65 prosent har et svært godt eller ganske godt inntrykk av at «politiet tar rettferdige, upartiske avgjørelser i saker de behandler».