Oljekai | Kristiansand kommune må snarest sette i gang arbeidet med å utarbeide en strategi for behandling av fossile brennstoffer.Så ble ballen tatt ned før den rammet bakken. En håndfull ledende politikere i Byutviklingsstyret innså, i motsetning til Høyres og Fremskrittpartiets medlemmer, at der var flere implikasjoner i utbyggingen av en oljekai ved Hydro Texaco på Kroodden, enn at selskapet skulle kunne oppnå et kostnadskutt med større tankskip og færre anløp. Det ville da også være for galt at en gruppe på 9 — ni - bystyreoppnevnte kvinner og menn, skulle kunne vedta at det internasjonale oljeselskapet skal få bygge ut sin havnekapasitet midt i et historisk verdifullt område med 1500-tallsbefestningen Fredriksholm som nærmeste nabo. Altså kun for å spare noen kroner.Ballen nådde heldigvis ikke bakken, og tusener av velgere i Vågsbygd kan puste lettet ut - enn så lenge. For når Høyre og Fremskrittspartiet har blod på tann i næringspolitikken, skal den menige mann og hans familie passe på. Deres tre stemmer nådde ikke frem. De fikk seks imot seg.Saken er komplisert.Kristiansand har i dag tre sjøverts tankanlegg. Shell har sitt anlegg på Odderøya. Statoil residerer ved Falconbridge og Hydro Texaco på Kroodden. Sammen forsyner de store deler av Agdesiden med fossile brennstoffer og smøremidler - til transport, oppvarming og det vi ellers bruker slike produkter til.Det spøker for endringer ved Shells anlegg på Odderøya i forbindelse med kulturhus og annen utnyttelse av de frigjorte områder på og ved det gamle militærområdet. Det ryster nok litt i lagrene ved Vesterveien i forbindelse med utbyggingen av E 39. Men Krooddens gamle og nye tank-mastodont ligger trygt vendt mot Indre Fleckeroe Hafn, som et hån mot historiske minnesmerker, kystsone- og strandplan . Det hviler hemmeligheter både over og under havflaten i denne gamle uthavn, som har vært både en livsens frelse og trygg vinterhavn for sjøfolk i hiine haarde. Og innerst i Kjærregårdsbukta ligger en nesten glemt og ødelagt gravplass. En kulturnasjon kjennetegnes kanskje i første rekke på evnen til å ta vare på sin fortid.Tankbiler gjennom bygden, farlig lastproblematikk, propeller fra 8000-tonnere som hvirvler bunnsedimentene opp, fare for oljeutslipp, eksplosjonsfare og annet miljøhypotetisk tankegrus nevner jeg bare i fleng - i en flenge som er langt videre enn som så.Også Kristiansand er i en energipolitisk brytningstid. I et perspektiv på fem til ti år vil vi som industri-, service- og turistby bli nødt til å ta stilling til en gassterminal. Gassen vil prege vår hverdag i stadig større grad. Hadde det vært for mye forlangt at kommunen utarbeidet en samlet strategi for fossile brennstoffer: Hvor skal de ilandføres? Hvor skal de deporteres? Hvordan skal de segmenteres? Hvordan skal de distribueres? Hvordan skal vi {hellip}? Det er lokalpolitiske spørsmål. Lager og logistikk, konsekvenser i nåtid -og nårtid. Det er da mer enn ni oppnevnte fritidspolitikere, om de er aldri så kloke, kan kapere - på grunnlag av en innstilling hvor de fleste omliggende faktorer er neglisjert. Heldigvis innså de fleste det, på tvers av administrasjonens innstilling. Den la opp til et politisk rally uten verken krav om reguleringsplan eller konsekvensanalyse - uten tanke for annet enn at et internasjonalt oljeselskap med en smule norsk statsalibi skulle kunne legge tarmen 40 meter ut i sjøen og suge til seg{hellip} Men om det forteller selskapet egentlig ingenting. Det sier bare at anleggets kapasitet ikke skal økes. Basta. Hydro Texaco valgte klokelig en terminalkapasitet som ligger i grenselandet for hva Kystverket rent teknisk kan blande seg inn i. Og de finner det selvsagt at vi skal tro på at en investering på ørten millioner kroner skal forsvare statur quo! Hvem tror på den?I så fall spøker det for aksjen. Som investor vil jeg kreve at selskapet har visse mål for inntjening på sine investeringer utover en smule reduserte fraktkostnader på et lite anlegg som de flere ganger har flørtet med å legge ned.«Forkjørsrett for næringslivet», var gammelordfører Paul Otto Johnsens slagord i hans storhetstid. Det var vel gjennomtenkt. Da jeg snakket med ham forleden, forsto jeg at han ikke hadde tenkt det slik administrasjonens innstilling lød.Vedtaket i Byutviklingsstyret gir grunn til optimisme. I alle fall forsto flertallets medlemmer denne gang at noe mer sto på spill. La oss håpe at de hoder som i denne omgang viste seg å være kloke, også i fremtiden forstår noen av lokalpolitikkens sammenhenger og konsekvenser. Og at de rekker hånden i været på mange menneskers vegne.Per GundersenKristiansand