– Det er skremmende hvor lite strøm vi klarer å føre sørover i Norge, sier Bengt Jostein Haugnes. Han er leder for handelsavdelingen til Sogn og Fjordane energi (SFE).

Haugnes viser oss dronebilder av vann som flommer over sine bredder ved kraftstasjonen Åskåra i Bremanger. Dette er potensiell strøm som kunne blitt sendt videre til høyprisområdene lenger sør.

I stedet rennet vannet rett ut i havet.

Løsningen på problemet burde ikke være langt unna. I desember 2016 sto en helt ny kraftlinje fra Sunnmøre til Sogn ferdig. På veien sørover passerer den Åskåra i Bremanger.

Utnytter ti prosent av maksimal kapasitet

Linjen kostet 5,5 milliarder kroner å bygge og har en maksimal overføringskapasitet på 2000 megawatt strøm.

Så langt i år har den imidlertid kun vært i stand til å føre en tiendedel av denne strømmen sørover til prisområdet Vest-Norge (NO5). Dette viser tall BT har fått fra SFE.

– I dag renner mange kraftverk over. Dette er tapt energi som kunne vært ført til Sør-Norge om Statnett hadde utnyttet linjen bedre, sier Bengt Jostein Haugnes i SFE.

Han mener en bedre utnyttelse av linjen ville gitt lavere priser i sør.

– Hvor mye vet jeg ikke. Men nå som ikke bare Sør-Norge, men også Europa skriker etter energi, ville det ha hjulpet på.

Bengt Jostein Haugnes, leder for handelsavdelingen til Sogn og Fjordane energi, mener det blir ført skremmende lite strøm sørover i Norge. Foto: Privat

– Noe må gjøres

Det har i sommer vært enorme forskjeller på strømprisen sør og nord for Sognefjorden. Spesielt ille var det i juli, da strømmen i snitt var 87 ganger høyere i den sørligste regionen, viser tall fra NordPool. I forrige uke skrev BT om en småkraftprodusent i Sunnfjord som tapte penger på å produsere strøm og derfor hadde valgt å stenge ned. Også for SFE, som har mye av produksjonen sin i det midtnorske prisområdet (NO3), er konsekvensene store.

– Dagens priser er ikke bærekraftige. Det er knapt nok lønnsomt å kjøre kraftverkene, sier Johannes Rauboti, konsernsjef i SFE.

Han mener det er mulig å føre mer strøm sørover enn det som gjøres i dag, og på den måten få jevnet ut de store prisforskjellene mellom nord og sør.

– Vi har en linje mellom Sunnmøre og Sogn med kjempekapasitet. Vi tror en bedre utnyttelse av den kunne avhjulpet situasjonen kraftig, sier Rauboti.

Han får støtte av Terje Bakke Nævdal, konsernsjef i Sognekraft.

– Statnett har dessverre bygget en linje som ikke fungerer. Denne dyre linjen er konstruert for å løse tidligere strømkriser i Midt-Norge, men ikke strømkriser i Sør-Norge. Noe må gjøres, sier Nævdal.

Den store kraftlinjen mellom Sunnmøre og Sogn går gjennom Bremanger kommune. Foto: Ørjan Deisz (arkiv)
Johannes Rauboti, konserndirektør i Sogn og Fjordane energi, mener den nye kraftlinjen fra Sunnmøre til Sogn har for lav kapasitet. Foto: Andreas Eikeseth Nygjerd / SFE

Statnett innrømmer dårlig flyt

Ifølge representantene fra Sognekraft og SFE er en av årsakene til at linjen ikke fungerer, at kraften følger minste motstands vei fra sør til nord.

Siden det svenske nord-sør-nettet er mye sterkere enn det norske, vil mye av den fysiske flyten heller gå der. I tillegg gjør det høye forbruket på Møre at flyten går nordover, selv om prisene er veldig mye høyere i sør.

– Vi har rett og slett brukt 5,5 milliarder kroner på en linje som ikke er konstruert til å styre strømmen begge veier, sier Terje Bakke Nævdal.

De to kraftselskapene i vest har overfor Statnett kommet med flere forslag til hvordan linjen kan fungere. Et av dem er å styrke strømstyringen. De samlede tiltakene er anslått å koste en halv milliard kroner.

– Dette er småpenger sett opp mot samfunnets kostnader med ubalanse i kraftmarkedet, mener Sognekraft-direktøren.

Kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett forklarer den lave kapasiteten med blant annet hensynet til sikker og effektiv drift. Statnett skriver også at det normalt flyter relativt lite elektrisitet mellom produksjonsområdene Midt-Norge og Vest-Norge.

Vektlegger driftssikkerhet

Statnett viser også til at de av hensynet til omkringliggende nett og det de omtaler som «flaskehalsen fra Sogndal og videre sørover» ikke kan kjøre med høyere kapasitet enn de gjør i dag.

Dersom kapasiteten i nettet blir for høy, øker det risikoen for alvorlige konsekvenser ved et utfall av strømmen, skriver de.

«Statnett er i gang med omfattende tiltak for å styrke nettet i regionen, blant annet oppgradering av Sogndal-Aurland til 420 kV og nettiltak i bergensområdet.»

Flaskehalsene Statnett viser til, er oppgradering av dagens linjer fra Sogndal til Aurland og Sogndal til Modalen. Disse er i dag på 300 kV, men planlegges oppgradert til 420 kV.

Terje Bakke Nævdal, administrerende direktør i Sognekraft, mener Statnett må våge å føre mer strøm gjennom linjene sine. Foto: Privat

Bengt Jostein Haugnes i Sogn og Fjordane Energi (SFE) støtter planene.

– De to linjene har for dårlig kapasitet, men også de kan utnyttes bedre enn det som er tilfellet i dag, mener Haugnes.

Det siste avviser Statnett. De skriver at kapasiteten blir satt så høyt som mulig, men må justeres utfra sikkerhetshensyn.

Terje Bakke Nævdal, konsernsjef i Sognekraft, er av en annen oppfatning. Han mener Statnett vektlegger forsyningssikkerheten altfor høyt. Og at det er fint mulig å overføre mer strøm mellom nord og sør enn det blir gjort i dag.

– Statnett drifter på samme måte som før og har ikke fullt ut innsett at Sør-Norge skriker etter energi. De må våge å utnytte kapasiteten på linjene bedre, sier Nævdal.