Jon-André Jørnby (26) ønsket ikke å ødelegge for familien til mannen som angrep ham på Jochums pub i Farsund. Derfor sa han ja til møte mannen i konfliktrådet. Foto: Torbjørn Witzøe

Saker med vold og skadeverk dominerer Konfliktrådet i Agder. I fjor ble det meklet 74 ganger mellom parter i hver kategori.

Jon-André Jørnby møtte sin voldsmann til mekling i 2011. — Jeg var veldig nervøs for å møte ham igjen, jeg kan ikke si noe annet. Det går noen tanker gjennom hodet ditt når du skal inn å mekle med ham som har holdt deg rundt halsen og sagt at han skal drepe deg, sier 26-åringen.

Han var på deltidsjobben som dørvakt på Jochums pub i Farsund da han ble slått ned. Like før hadde han bedt en beruset gjest om å forlate lokalet. Da mannen nektet, tok Jørnby tak i ham for å geleide ham ut. Mannen satte seg til motverge og ga Jørnby et kraftig knyttneveslag i brystkassen slik at han ramlet bakover ved bardisken.

Den utagerende gjesten angrep ham på nytt og klemte hendene rundt halsen hans. Etter et halvt minutt kom andre gjester til og tok hånd om mannen.

— Det var rett og slett ubehagelig. Jeg jobbet ikke som dørvakt i tre måneder etter dette. Jeg måtte få tryggheten tilbake først, sier Jørnby.

Alvorlighet avgjør

Puben anmelder alltid vold mot personalet. Etter å ha blitt vurdert av politiet, ble saken henvist til konfliktrådet.

Jon-André Jørnby (26) ønsket ikke å ødelegge for familien til mannen som angrep ham på Jochums pub i Farsund. Derfor sa han ja til møte mannen i konfliktrådet. Foto: Torbjørn Witzøe

Påtaleleder Terje Skaar sier alvorligheten av volden er det viktigste når en sak skal vurderes for konfliktrådet. Begge parter må også samtykke til mekling.— Ellers ser vi på om saken er egnet for konfliktrådet. Dersom saken involverer familiemedlemmer, venner eller arbeidskolleger, kan det være hensiktsmessig å løse saken utenfor rettsapparatet, sier Skaar.

Ville skåne gjerningsmannen

Jon-André Jørnby var nervøs, men sier han hadde en positiv opplevelse av møtet med gjerningsmannen i konfliktrådet.

— Han var veldig ydmyk og beklaget. Han kunne ikke huske noe fra hendelsen, men sa at han regnet med at alt stemte siden saken var kommet så langt.

— Var du i tvil om du skulle si ja til konfliktrådet?

— Det var første gang han hadde gjort noe. Jeg tenkte også på barna hans, og hadde ikke lyst til å ødelegge for dem ved at faren måtte møte i rettssalen. Med Konfliktrådet fikk han en advarsel, sier Jørnby.

Fædrelandsvennen har vært i kontakt med gjerningsmannen, men han har ikke villet bidra med opplysninger.

Ba om unnskyldning

Alle møter i konfliktrådet ledes av en mekler som har taushetsplikt. Mekleren bistår, men det er partene selv som bestemmer om de ønsker å inngå en avtale og hva som skal stå i avtalen

I avtalen mellom Jørnby og gjerningsmannen står det følgene:

«Partene snakket sammen om saken og påklaga ba klager om unnskyldning. Partene betrakter dette som opp og avgjort og tok hverandre i hånden på dette».

— Avtalene kan variere veldig mye. I voldssaker kan et punkt være å betale dokumenterte utgifter i forbindelse med hendelsen, for eksempel medisinske utgifter, sier Nina Therese Solberg, rådgiver ved Konfliktrådet i Agder.

En sak i Konfliktrådet i Agder koster i snitt samfunnet 7000 kroner, betydelig mindre enn en rettssak.