— Akkurat slikt pågangsmot som landbruket og Agder trenger nå. Brødrene Kjetså har vist vei i flere tiår og gjør det igjen, sier Ole Magne Omdal hos fylkesmannen i Vest-Agder.
Han jobber aktivt for å få flere til å satse på bær— og fruktproduksjon i landsdelen. Vi underproduserer nemlig, og det er mulig å skape opp mot 100 arbeidsplasser.Få om noen kan vise til innsats og kompetanse på området som Sigbjørn og Arnar Kjetså på Hornnes:
— Vi har tre rader med plommetrær som bærer så dårlig at de må skiftes ut, forklarer Arnar når vi spør hvorfor han og Sigbjørn våger å kjøpe 800 nye trær fra Nederland nå.
Han blunker og skjønner at vi tenkte på noe annet, så han fortsetter:— Det er ikke noe vits i å gi opp før tiden. Dessuten: De bærer litt allerede om tre år.
3500 trær
Brødrene har til sammen 3 500 plommetrær stående på 30 dekar i Hornnes.
— Vi skal plante om i høst. Vi vipper opp de gamle trærne med traktoren. Det er litt ved i dem, resten brenner vi. Plantingen er fort gjort, sier Sigbjørn og høres ut som 43, ikke 83.
Brødrene Kjetså var landskjente på 70-tallet. Ingen andre i Sør-Norge hadde tilbudt selvplukk av jordbær før. Kjetså-brødrene leide seg jord og annonserte i lokalaviser over hele Sør-Norge.
— Jeg husker en dag vi hadde over 100 biler bare fra Jæren.
100 biler fra Jæren
— Jeg husker en dag vi hadde over 100 biler bare fra Jæren, forteller Sigbjørn.
— Og jeg husker det ble plukket og solgt over 11 tonn på en dag en gang, sier Arnar.
Folk valfartet til åkrene i Evje og Hornnes.
— Det gjelder å gripe og finne muligheten. Frukt og bær er mye arbeid, men veldig fint arbeid, sier Arnar.
Brødrene sluttet med jordbær da nordmenn ikke «orket» å plukke selv lenger. Det ble for mye styr og papirarbeid når alle plukkere må hentes i utlandet.
De siste årene har de hatt store arealer med moreller og plommer. Nå mest plommer.
Forbilder
Omdal sier brødrene er foregangsmenn og forbilder.
— Agder Bær kunne solgt 100 tonn mer. På landbruksmessa på Evje svarte 243 av 500 spurte at de er villig til å betale mer for lokalprodusert økologisk mat. Flere må gripe muligheten og følge i Kjetsås fotspor, sier Omdal.
Hjemme på Hornnes hadde brødrene Kjetså opprinnelig seks mål dyrka på småbruket de vokste opp på. Det ligger like ved stasjonen, med utsikt til Setesdal Mineralpark og Otra på sitt flotteste.
— Vi leide av de mange som la ned på 60-tallet. På 70-tallet var vi oppe i 200 mål jordbær. Vi hadde åkrer fra Moisund til Byglandsfjord, sier Sigbjørn.
Over 1000 ungdommer har vært innom de jordene. Fra Eiken, til Åmli til Kristiansand kom tenåringene for å plukke bær og ha sommerjobb.
Enorm frivillig innsats
Hardt arbeid kombinert med daglig inntak av mye frukt og jordbærsyltetøy er brødrenes forklaring på at de holder seg så godt.
De starter arbeidsdagen 0800 og fortsetter rett som det er på til langt på kveld
Begge har alltid hatt tid til frivillig arbeid som søndagsskole, menighetsarbeid 4H og skytterlag. De er hjørnesteiner i lokalsamfunnet.Sigbjørn er til og med klar til nye dugnader på Evjemoen i forbindelse med Landsskytterstevnet i 2019. > — Jeg skal opp med gravemaskinen etter hvert. Det er en del baner som har grodd litt igjen siden sist jeg holdt på.
— Jeg skal opp med gravemaskinen etter hvert. Det er en del baner som har grodd litt igjen siden sist jeg holdt på, sier 83-åringen.
I 2019 vil jo de nye plommetrærne begynne å bære frukt også....
Gode tips til hobbydyrkere
Brødrene Arnar og Sigbjørn Kjetså regner med å produsere knapt to tonn plommer på de 3.500 plommetrærne i år.
— Blomstringen frøs. For tredje år på rad blir det et elendig plommeår, sier Sigbjørn.
De to erfarne fruktdyrkerne har tips på lur til hvordan du skal unngå frost.
— Vi fyrte i tønner og la oppe i våte tøystykker. Røyken skal gjøre at det ikke fryser selv på to kuldegrader. Men så er det å få røyken til å legge seg lavt over trærne. Det er ikke alltid like lett, forteller Arnar.
— Har dere tips til oss hobbydyrkere?
— Hvert år får vi minst ett vogntog med kompost fra matavfallet på Støleheia. Det er suverent. Skal du ha vekst, må du tenke næring. Det blir nesten aldri nok, sier Sigbjørn.
Hvert år får vi minst ett vogntog med kompost fra matavfallet på Støleheia. Det er suverent. Skal du ha vekst, må du tenke næring.
— Husk å klippe vekk greiner og løv som stenger for sollyset. Frukten må ha lys og varme, sier Arnar.- Og dekk til på slutten av modningsprosessen. Da unngår du sprekk i plommene, sier Sigbjørn.
Flere dyrkere, større verdi
Større førstehåndsverdi av bær og frukt. Flere lokale produsenter. Økt produksjon av kortreist mat, og nye produkter.
Det er noen av målene med bærprosjektet som landbruksorganisasjonene, fyllkesmannen og fylkeskommune på Agder samarbeidet om.
— Brødrene Kjetså er nokså alene om plommer. Ellers har vi en rekke unge produsenter som begynner å satse på moreller, epler, men særlig bringebær, sier Ole Magne Omdal.
I prosjektet jobbes det med produktutvikling og særlig sesong-forlengelse. Et mål er friske, lokale jordbær fra mai til november.
— Mange områder i landsdelen, ikke minst Setesdal, passer utmerket for frukt og bær. Du får en mye høyere verdi pr. dekar med bær enn med gress, sier Omdal, som ber grunneiere som ønsker å satse ta kontakt.
Fylkesmannen stiller med rådgivning og kompetanse.
Mange områder i landsdelen, ikke minst Setesdal, passer utmerket for frukt og bær. Du får en mye høyere verdi pr. dekar med bær enn med gress.