Det er Statens vegvesen som har besluttet at den sementstøpte veiviseren skal gis til utbyggeren av området hvor den ble gravd fram.
— En steingal beslutning. Bruk et stort spørsmålstegn når du spør de ansvarlige om begrunnelse, sier Torbjørn Justnes i Tveit historielag.
— Hva er begrunnelsen, museumsansvarlig Anne Grete Tofte i Statens vegvesen?
— BRG/Kruse Smith prosjekterer utbyggingen av Tangen. De spurte om å beholde steinen og bruke den til å utsmykke uteområdet.
— Som finnerlønn?
Svarte ja
— Min første tanke var å føre den tilbake der den sto. Men da det viste seg vanskelig å få tak i noen som kunne overta steinen, svarte vi ja til utbyggeren da spørsmålet kom derfra, fremholder Tofte.
Torbjørn Justnes synes det er uforståelig at sementstøtta som viser 14 kilometer til Kristiansand, 36 kilometer til Lillesand og fem kilometer til Vennesla, skal bli stående i byen.
— Tveit historielag har et oppegående styre med tilgjengelige medlemmer. Vi hadde forresten styremøte i forrige uke, der vi besluttet å se på muligheter for å bringe veiviseren tilbake der den i årevis sto, sier han.
Det vil si ved et veikryss på Ålefjær, langs riksvei 40, i årevis kjent som både Stamveien og Sørlandske hovedvei før den første Varoddbrua kom i 1956. — Dette var en overraskende vending og ikke noe greit i det hele tatt, sier Justnes, etter at Fædrelandsvennen fortalte ham om avgjørelsen.
— Er saken kjørt?
Støttes
— Ikke fra vår side, i alle fall. Styret i Tveit Historielag har hatt et hastemøte om saken, og er fullstendig enige om at veiviseren må tilbake til sitt opprinnelige sted på Ålefjær. Dette vil vi ta opp med vegvesenet og utbyggerne på Tangen.
Historielaget får støtte av Torfinn Hageland, som både er kulturminnekonsulent hos fylkeskonservatoren (80 prosent) og avdelingsingeniør i Statens vegvesen (20 prosent).
— Mitt personlige syn er at veiviseren bør bringes tilbake der den sto på Ålefjær. Mer har jeg ikke lyst til å si om den saken.
Torfinn Hageland har skrevet bok om gamle veier i Vest-Agder, og kan opplyse at dette fylket var alene i Norge om å bruke sementstøpte veivisere.
— Disse ble støpt på 1930-tallet og på det meste fantes det mer enn 40 av dem. Noen få er bevart i dag, blant annet vest i Søgne, sier Hageland.