I 2014 ble det funnet nær dobbelt så mange pasienter med resistente, gule stafylokokker (MRSA) på Sørlandet. Ingen vet hvorfor. Men flyktningtjenesten i Kristiansand kommune har sendt inn flere prøver enn tidligere.
150226 MRSA-smitte.ai
150226 MRSA-smitte 2.ai

Det sier kommuneoverlege Dagfinn Haarr, som nå ber sykehuset om en mer edruelig praksis for screening av friske mennesker, og viser til at helsemyndighetene ikke anbefaler den praksisen sykehuset har innført. I 2010 kom det faglige rådet fra Helsedirektoratet: Det skal ikke utføres automatisk screening av flyktninger og asylsøkere.

Sykehuset hevder på sin side at de kun følger nasjonale retningslinjer, og at det er opp til kommunene å avgjøre hvem som undersøkes.

Stabile tall

Antallet funn av resistente, gule stafylokokker (MRSA) har ligget stabilt rundt 60 tilfeller årlig på Sørlandet i en årrekke. I 2014 ble antallet nær doblet til 117 tilfeller. Uten at årsaken er kjent.

Overlege Ståle Tofteland ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus bekrefter overfor Fædrelandsvennen at årsaken til økningen er uklar.

— Men det var i fjor en markant økning av antallet innsendte prøver fra flyktningtjenesten i Kristiansand kommune, sier han.

Tar prøver av friske folk

Kommuneoverlege Dagfinn Haarr har det faglige ansvaret for flyktningtjenesten som har sendt inn flere prøver enn før. Han sier det er vanskelig å forklare økningen.

— Sykehuset har stilt krav om at vi skal ta prøver av flyktninger og asylsøkere for MRSA før de kan komme inn forbi dørene på sykehuset og testes for tuberkulose. Vi må derfor ta prøver av friske folk. Og jeg mener det verken er ønskelig eller nødvendig, sier kommuneoverlegen.

Kommunelegen sier saken er diskutert internt og sier han er skeptisk til å ta prøver av folk som ikke skal innlegges på sykehus.

— Så vil kanskje folk spørre om ikke det er fint at vi finner flere med MRSA. Men svaret er nei. Enkelt og greit fordi MRSA ikke er noe å bekymre seg over, med mindre vi er på sykehus eller sykehjem.

Han spør hva forskjellen er, i forhold til smittevernet, på vanlig besøkende på sykehuset og dem som skal inn å ta et røntgenbilde og en blodprøve.

— Logikken er ikke god, og den kan virke stigmatiserende, sier Haarr.

Lang praksis

Fungerende smittevernlege Erik Bertnes ved Sørlandet sykehus, sier det ikke er innført noen ny praksis fra sykehuset sin side, som skulle tilsi en dobling av antall funn av MRSA.

— Testing av flyktninger og asylsøkere har ikke vi noe med. Det er kommunehelsetjenesten sitt ansvar, sier han.

— Men kommuneoverlegen sier de ikke slipper inn på sykehuset for den obligatoriske tuberkulose-testen uten å være screenet for MRSA?

— I utgangspunktet screener vi ikke alle flyktninger og asylsøkere, vi gjør faktisk ikke det. Men vi ser at det er ulik praksis i kommunene for hvordan de velger å screene disse pasientene. Vi følger den nasjonale veilederen, hvor det blant annet står at alle som de siste 12 månedene har vært utenfor Norden i risikoområder, og for eksempel oppholdt seg i flyktningleirer, skal screenes, sier Bertnes.

Han presiserer at ingen hindres fra innleggelse.

— Haarr påpeker at sykehuset bør ha god nok hygiene til å ta imot friske mennesker med MRSA?

— Jeg skal ivareta sykehuset her. Det er riktig at MRSA er ufarlig for friske mennesker, men det er ikke gunstig for folk som er syke hos oss. Vi vil ikke bidra til at folk som ikke har MRSA her, kan få det. Faren oppstår når man er syk og svekket. Da er det større sjanse for infeksjoner som er vanskelig å behandle, sier Bertnes.