Her ser vi brudekjoler like fra 1886 til i dag. Og i den gamle Tollbua like ved kan vi studere ypperlige bilder fra bondens liv og virke på Justøya i gammel tid.

Kystkvinnens slit og lengsler går som en rød tråd gjennom utstillingene. Mens mennene var ute på langfart i årevis av gangen, var kvinnene hjemme og stelte de små gårdene og hadde det daglige ansvaret for en stor ungeflokk.

— Tøffe forhold

— Forholdene var tøffe. Blant annet ble det fortalt fra Stangholmen, før fyret kom, at det lille som var av jord på holmen, ble gravd opp og fraktet innomhus hver høst for at den ikke skulle blåse vekk! Med denne brudekjole-utstillingen blir kystkvinnene feiret i sin fineste stas, sier Anne Sophie Høegh-Omdal, som er bestyrer for muséet. Og hun legger til:

— En rekke av disse kjolene er fra tiden like før, under og etter andre verdenskrig. Blant kjolene finner vi en som er av fallskjermsilke. Silken kom fra et flyslipp på Svalandsheia i Birkenes i 1942. Slik silke var svært populær, det var jo stoffmangel under krigen.

Tragisk historie

Bak en annen brudekjole er det en tragisk historie. Et ungt par giftet seg under krigen, og et halvt år etter bryllupet ble ektemannen, som hadde drevet motstandsarbeid, arrestert av tyskerne. Han ble sendt til en fangeleir, mens kona hjemme var gravid. Mannen døde i fangenskap.

Blant kjolene finner vi også et meget elegant eksemplar som er sydd av Lillesands kjente bygningsbevarer Else «Sprossa» Rønnevig. Hun var sydame på 1960-tallet og sydde alt tøy til sine barn selv. I tillegg til at hun laget fem-seks brudekjoler.

Kan prøve brudekjolene

Giftelystne og andre kan forresten få prøve et par av brudekjolene. Da en brudesalong i Lillesand ble nedlagt, overlot de noen kjoler til Lillesandsrevyen, som muséet nå har fått låne. De som vil se seg selv i brudestas, kan få bruke et eget påkledningsværelse.

— I fjor hadde vi her på muséet historiene om de store menn. En Eidsvollsmann, Kristian Lofthus og andre. I år ville vi fokusere på kystkvinnene. Vi har eksempler på kystkvinnekulturen, og John Gustav Johansen har utarbeidet en oversikt over alle bebodde øyer i Lillesand. Det var over 30 stykker! Dette har etter det vi vet, aldri blitt gjort før, sier Høegh-Omdal.

Museumsbestyrer Anne Sophie Høegh-Omdal med ett av bildene tatt av Andreas T. Mæbø. Det viser fotografens svigermor Gunvor Nordbø, med en praktfull Telemarksku. Gunvor gikk hele veien fra Froland til Justøya med kua. Foto: Jostein Blokhus

Foto-drøm

Tollbua er preget av livet på Justøya på slutten av 1800— og begynnelsen av 1900-tallet. Andreas T. Mæbø var født på Justøya i 1884, og han hadde nok en drøm om å bli fotograf. I alle fall gikk han i fotograflære i Moss.

Andreas måtte imidlertid hjem å overta gården. Men han fotograferte mye på fritiden, med et enkelt bokskamera der han benyttet små glassplater. Metoden var komplisert, men mange av bildene er svært gode. Og viser dagliglivet på Justøya og omliggende strøk.

Han giftet seg forresten med tjenestejenta hjemme på gården etter et originalt frieri. Gunda satt i et tre og plukket kirsebær. Andreas sa: «Min kjære Gunda, stig ned av treet, kom inn i mitt hus og bli min hustru.» Og slik ble det! Vi kan se dem begge to på ett av bildene, der de står ved hesjene.

Trygve E. Tønnesen, som selv er fotograf og i slekt med Andreas, har kopiert opp et utvalg av bildene til Andreas, og Tollbua er absolutt verdt et besøk.