— Dette er et alvorlig tilbakeslag for oss. Det første gjestene spør om, når de sjekker inn, er om vi har trådløst internett, sier daglig leder Peter Tore Gabrielsen ved Lindesnes Camping og Hytteutleie.

1. mars legger Agder Breibånd ned rundt 40 bredbåndsentraler på Agder. Det vil ramme 1200 husstander. Nedleggelsen skjer etter at avtalen mellom prosjektet Det Digitale Agder (DDA) og blant annet Agder Breibånd går ut. Da blir det slutt på støtteordninger fra det offentlige, og de mest ulønnsomme sentralene stenges av.

Alvorlig situasjon

For campingsplassen like ved Lindesnes fyr er dette svært alvorlig. Gabrielsen frykter at gjester vil snu i porten og dra til en annen campingplass, når han ikke lenger kan tilby trådløst internett.

— Dessuten kan vi ikke lenger bruke kortterminalen. Gjestene må betale kontant. Det tror han mange vil mislike, sier han.

Også muligheten for bookingen via nettet blir borte.

Daglig leder Peter Tore Gabrielsen ved Lindesnes Camping og Hytteutleie fortviler over at han mister bredbåndforbindelsen, noe som blant annet kobler ut kortterminalen. Lindesnes-ordfører Janne Fardal Kristoffersen sier dette rammer mange i distriktet. Foto: Jarle R. Martinsen

Gabrielsen kan imidlertid ta i bruk mobilnett, men det er betydelig dyrere.— Det går dessuten ikke å tilby gjestene en slik mulighet, da mister vi all kontroll på utgiftene, sier den daglige lederen.

Må ha internett

I Lindesnes er det tre bredbåndssentraler som legges ned, noe som berører 45 hustander. Ordfører Janne Fardal Kristoffersen forteller om mange fortvilte telefoner fra privatpersoner og bedrifter.

— Slik vårt samfunn har blitt, er det å ha internett helt nødvendig. Det blir spesielt ille når distriktene har hatt en god nett-forbindelse gjennom DDA-prosjeket i fire år, og så blir det nå brått borte.

Hun sier at mobilt bredbånd kan være en løsning for noen.

— Men det fungerer dårlig der det er flere i husstanden, da vil utgiftene lett bli svært høye. Og for atter andre går det ikke i det hele tatt fordi mobildekningen er for dårlig, sier Kristoffersen.

Kommende onsdag arrangerer kommunen folkemøte om temaet i håp om å finne løsninger.

Skjønner frustrasjonen

Det var det danske motstykke til Telenor, TDC-konsernet, som i sin tid fikk oppdraget om å organisere utbyggingen av bredbånd i distrikts-agder. Prosjektleder Tor Atle Skeie i TDC sier han godt skjønner alle de som nå er frustrerte over at sentralene legges ned.

— Men når støtteordningen fra det offentlige nå faller bort, er det ikke lenger lønnsomt med disse sentralene, sier han og legger til at TDC flere år tilbake advarte om at denne situasjonen ville kunne oppstå.

— DDA har da ment at mobilt bredbånd vil kunne erstatte ADSL, som kundene nå har. Men er det et godt stykke til mobildekningen er god nok overalt, og for det andre vil ikke dette vært et alternativ for mange

Med denne maskinen har Lindesnes Camping gitt sine gjester koder for bruk av internett. Den blir nå stående uvirksom. Foto: Jarle R. Martinsen

da det blir for dyrt, sier han.

— Vi har tilbudt kommunene å betale underskuddet, som er på mellom 3000 og 7000 kroner i måneden per sentral. Men bortsett fra tre kommuner har responsen vært dårlig, sier han.

Han sier at ytterligere rundt hundre sentraler vil bli vurdert nedlagt på Agder.

Kommuner støtter nettforbindelse

Tre kommuner på Sørlandet har gått inn og støtte videre drift at de sentralene som var truet med nedleggelse. Songdalen, Hægebostad og Sirdal punger ut for videre drift av til sammen fire sentraler.

— Jeg mener det er veldig viktig. Folk og næringslivet trenger internett, kanskje spesielt i distriktet, sier Songdalen-ordfører Johny Greibesland.

Det er ikke store summen det er snakk om - 4000 kroner i måneden. - Og vi gjør det inntil det er funnet en løsning, sier Greibesland.

Løsningen kan nemlig være penger fra Post- og Teletilsynet. Prosjektleder Kjell Pedersen-Rise i Det Digitale Agder forteller at tilsynet har 200 millioner kroner som skal deles ut nå i vår for å bygge ut bredbånd i Norge.

— Slik sett står nok andre steder enn Agder dårligere an, men vi vil likevel søke om midler, sier han.