STAVANGER: — Jeg oppfordrer de som er her til å trene og slite. Jeg mener man skal kjenne smerten når man trener. Jeg er mot lettvinte løsninger, også i forhold til å bygge kropp, sier Havnå.

Han viser oss inn i treningssalen. Forteller villig om ulike treningsopplegg, demonstrerer øvelser for spenst, hurtighet og eksplosivitet. Om situps og pushups.

Havnå er en engasjert fange. Dette gjør han:

  • Tillitsvalgt og medlem i kontaktutvalget.

  • Ganggutt - det vil si at han styrer avdelingen.

  • Oppmann for fotballaget som spiller kampene sine i luftegården.

  • Organiserer trening i gymsalen for alle, søndag for kvinnene.

  • Han tar opp saker om soningsforhold generelt med statssekretæren i Justisdepartementet.

  • Han var årets 17. mai-taler for de ansatte og innsatte ute i luftegården.

— Jeg snakket om frihet. Jeg var provoserende og talte med trøkk. Det var spesielt - siden vi sitter her. «Vi kriminelle» - han smatter på ordet - jeg klarer ikke å venne meg til ordet. Jeg ser ikke på meg selv som kriminell. Jeg skulle bare være med på det ene kuppet. That's it.

Liv i luksus

— Dette er ikke uoverkommelig. Når jeg får min første permisjon, kan jeg besøke familien min og så dra tilbake hit. Til et liv i luksus. Hvor vi har det helt topp. Jeg hadde stått i kø i flere år for å få rettet på nesa mi, som Magne hadde brukket et par ganger under sparring. Jeg tok det opp med legen her, og da ordnet det seg i løpet av noen uker. Det er jo helt suverent.

Mennesker er tilpasningsdyktige. Havnås venner ser ham ikke for seg i fengsel hvor man må adlyde ordrer. Men nå er han der. Som eldstemann i fengselet akkurat nå og med lengst fengselsstraff.

Han forteller at han alltid har rullegardinet nede på cella si. Det der ute, vil han ikke se. Han har sett fjorden, men ikke mer. Sier han vet ikke hvor i Stavanger fengselet ligger.

Egenjustis - Jeg kunne sittet hvor som helst i verden, men det er en fordel å sitte her på grunn av språket. Jeg er opptatt av det som er innenfor veggene her, ikke det utenfor. For det er jeg atskilt fra. Jeg har bestemt meg for å utnytte tiden her godt. Derfor trener jeg hver dag. Nå har jeg trent 157 dager i strekk. Jeg kjører ulike prosjekter for meg selv. For eksempel har jeg vært fem uker uten tv, som et eksperiment. Jeg er god til å reflektere over livet - det er ikke som når man har en uke på fjellet for å klarne tankene. Her er det snakk om år.

— Selv om en har ranet Nokas, er en jo ikke bare en ille person. Det er mange der ute som hadde trengt meg. Dere intervjuer meg i fengselet. Det er jo egentlig helt feil. Jeg er jo ikke viktig. Jeg blir tatt hånd om her. Det koster dere 2500 kroner i døgnet. De som er viktige, er de som er der ute og har det vanskelig. De skulle dere intervjuet, sier Havnå.

Gymmen han bygde opp hjemme i Arendal, er lagt ned. Eksen har startet et nytt helsestudio. Men noe av utstyret som var i hans gamle gym, er nå i gymsalen i Stavanger fengsel.

— Jeg kjenner det så godt igjen på lukten. Det er spesielt.

I løpet av de to timene vi var sammen med Havnå, nevnte han ikke politimannen som ble drept.