«Så flink du er som tar utdanning!» sier nordmenn til somaliske Fauzia Hashi (49). Men når stillingene skal fylles, velges likevel alltid en nordmann. Ofte en med dårligere kvalifikasjoner. Sånt er lite hyggelig; faktisk ganske deprimerende. Men Fauzia Hashi er ikke av typen som gir seg over til negative tanker. Hun står bare enda mer på. Få norske kvinner har slitt som henne for å kvalifisere seg og samtidig ta ansvar for familien. Man må lure på hvor hun tar kreftene fra.Da mannen hennes kom tilbake fra USA fra ett års videreutdanning som flyger, ble hun irritert da alle roste ham for innsatsen.— Hvorfor var det ingen som skrøt av meg? Gravid pendlet jeg hver uke fra Vegårshei til Oslo med min lille sønn, studerte, jobbet, og passet mine gamle foreldre. Alt samtidig. Ingen skrøt av meg. Også jeg ville ha blomst! forteller Fauzia.Hun fikk det. Hver 8. mars får hun blomst av sin mann, som anerkjennelse for innsatsen og av henne som kvinne. I år fortalte hun om sine erfaringer på 8. mars-arrangementet i Kristiansand. Der gjorde hun publikum forvirret ved å stille i hijab, skaut, selve symbolet på undertrykking av muslimske kvinner. For nordmenn vel å merke. Ikke for Fauzia. Hun har tvert i mot frivillig begynt å bruke hijab i Norge, mens hun gikk barhodet i hjemlandet.- Det er ikke opp til nordmenn å bestemme hva som er undertrykkende, sier hun.Fauzia Hashi kom til Norge som flyktning i 1988. Mannen hennes var aktiv i motstandsbevegelsen mot regimet i Somalia. Paret bodde i Libya, hvor Fauzia vokste opp og tok utdanning som mikrobiolog. Hennes somaliske far jobbet for et amerikansk oljefirma, familien tilhørte overklassen, og alle seks søsken fikk universitetsutdanning. På engelsk. Etter bare ett års ekteskap måtte Fauzia og familien flykte. Norsk UDI plasserte dem på Vegårshei. Det er Fauzia lykkelig for. Hun snakker om Vegårshei som himmel på jord, et sted med stor hjertevarme, hvor flyktninger får meningsfulle ting å gjøre og hvor samtlige barn får barnehageplass. Fauzia har flere ganger lurt på å flytte til en by for lettere å få arbeid, men da protesterer ungene høylytt.- Da kan jeg ikke være egoistisk. Da må jeg ta hensyn til barna mine, sier hun. Fauzia har fire sønner, tre av dem ektefødte sørlendinger. Moren snakker til dem dels på norsk, dels engelsk og somalisk. Når hun er sint, bruker hun arabisk.Som følge av sin språkmektighet har Fauzia 30 prosent stilling som morsmålslærer. Hun reiser også landet rundt og holder foredrag om god integrering, og er Agders representant i Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene. Men hun ønsker seg en ordentlig, full stilling. Drømmen er å få det i mikrobiologi, eksempelvis på Sørlandet sykehus i Arendal. Men tilbudene står ikke i kø. Og nordmenn har en tendens til å snike seg foran, uansett hva Fauzia søker på.For å kvalifisere seg for norske forhold, har hun hatt praksisplass på Universitetet i Oslo, hun har tre års videreutdanning i flerkulturell forståelse og deretter videreutdanning i flerkulturell pedagogikk. Likevel uteblir jobbtilbudene.- Hva skal egentlig en utlending foreta seg for å få jobb i Norge? lurer Fauzia.Hun er ikke vant til godta undertrykking. I hjemlandet nektet hun å underkaste seg reglene for kvinnelig oppførsel. Ikke ville hun gå med hijab, ikke ville hun gifte seg ung, og utdanning skulle hun ha. På universitetet var hun aktiv i studentbevegelsen. Fauzia var med i første gruppen kvinner som frivillig utførte militærtjeneste i Libya.- Andre jenter ble nektet å være sammen med meg fordi familiene deres fryktet at jeg skulle påvirke dem, sier Fauzia.Som eneste kvinne var Fauzia med på å stifte Norsk somalisk forening i Oslo på 90-tallet.Årsaken til at foreldrene lot henne leve så fritt, forklarer Fauzia med tre forhold: Morens drøm, farens romslighet og det at hun kommer fra en borgerlig familie.Moren var analfabet. Hennes største drøm var at ungene skulle få utdanning. Derfor motsatte hun seg press fra slekta som ville ha Fauzia giftet bort tidlig. - Det eneste som kunne stoppe meg, var at jeg ble gift tidlig. Men det klarte min mor å stå imot, smiler Fauzia.Først som 28-åring giftet hun seg. Og da av kjærlighet, med familiens velsignelse.Omskjæring er et vondt tema som Fauzia ikke vil snakke privat om. Som feminist er hun ihuga i mot omskjæring. Samtidig unnskylder hun dem som utfører det.- De gjør det i beste mening. De tror det er best for barna. De tror Koranen pålegger dem det, og de tror det øker jentenes mulighet for å få barn, sier Fauzia.Men som så mye annet folk driver med, skyldes omskjæring tradisjon og skikk, ikke religion, påpeker Fauzia.Hun mener Koranen ikke er mer systematisk kvinneundertrykkende enn Bibelen. Som Bibelen, må Koranen tolkes. Islam praktiseres ulikt omkring i verden fordi den tolkes forskjellig. Hvert land tolker teksten på bakgrunn av sin særegne tradisjon. Dermed utøver noen en veldig undertrykkende variant overfor kvinner, mens andre lar kvinnene være mer likestilt.- Det står eksempelvis ingen ting i Koranen om at kvinner ikke skal kjøre bil. Det er bare i Saudi Arabia kvinner nektes kjørekort. I alle andre arabiske land kjører kvinner bil. Sånt skyldes kultur, ikke religion, sier Fauzia.Det er ikke Islam, men arabisk kultur som er kvinneundertrykkende, mener Fauzia.- Jeg kan ikke finne ett sted i Koranen der det står at kvinner ikke kan jobbe, sier hun.Likeledes står det ingen ting i Koranen om omskjæring. Også det har sitt utspring i gamle skikker og utføres også av kristne i Afrika, påpeker hun.Fauzia har liten tro på lover mot omskjæring. Hun tror mer på informasjon på et språk folk forstår. Og hvis folk får utdanning, vil omskjøring gradvis forsvinne, mener hun. Fauzia Hashi gjenkjenner de samme mekanismene for undertrykking av kvinner i Norge som i muslimske land.- Kjennetegnene på undertrykking av kvinner er like overalt. Noen bruker religion for å nå dette, andre bruker andre metoder. Men manipulasjonen er den samme, sier Fauzia.Særlig tre forhold blir brukt mot kvinner, mener hun: Dårlig økonomi, dårlig utdanning og den tradisjonelle kulturen. Til sammen begrenser de kvinnens muligheter, gjør henne avhengig av mannen og henviser henne til en tjenerrolle.- I alle kulturer får mishandlede kvinner høre at mannen slår dem i kjærlighet for å oppdra dem. Også i Norge blir det snakk om hvordan kvinner er kledd når de blir utsatt for voldtekt. Det er alltid kvinnens feil, uansett hvordan en snur og vender på det. I Norge, og i andre land. Det er felles, sier Fauzia.Hun opplever seg mer likestilt og fri enn mange norske kvinner.- I Norge er det mange lesbiske kvinner som ikke offentlig tør vedkjenne seg sin legning. Og det er ikke stor forskjell på kvinner i sterkt religiøse kretser i Norge og dem i Saudi Arabia. Bare navnet, sier hun.- Også i Norge foregår flerkoneri, bare på den måten at gifte menn har elskerinner. Og forklaringen er den samme i Norge som i muslimske land: Konen har ikke tilfredstilt mannen. Slik blir det alltid kvinnens feil og ansvar, påpeker Fauzia.- Kvinnen er selvfølgelig mye friere i Norge. Vi drømmer om å komme så langt som dere. Men jeg ser at heller ikke her er kampen ferdig ennå. Og dårlige krefter kommer alltid til å prøve å ta makten tilbake, sier Fauzia.- Å være feminin er Guds velsignelse. Jeg vil ikke være mann. Men jeg vil ha rettigheter, slår Fauzia fast.En av dem er selv å bestemme om hun skal gå med skaut eller ikke. Det vil hun. Da hun kom til Norge, ble Fauzia provosert av nordmenn som påsto at de vet best og at de vet hva en skikkelig muslim er for noe. Det ga Fauzia identitetskrise. Hun ble tvunget til å finne ut hvem hun var og hva hun står for, og gjorde selvstudier i Koranen. - Da kom jeg fram til at jeg ville leve som muslim og ta på meg hijab fordi jeg er modig nok. Det var til stor overraskelse for familie og venner. Jeg er opptatt av at alle skal få velge selv. Uansett utfall. Jeg liker ikke å være en av flokken, sier Fauzia Hashi.- Mange nordmenn sier vi blir integrert den dagen vi kaster hijab. Men hvor har de det fra? Jeg var uten hijab i Libya og følte meg undertrykt hele tiden. Det er ikke ytre ting, men indre, som avgjør, slår Fauzia fast.Mannen til Fauzia har måttet bite i det sure eplet. Ingen ville ha ham som flyger i Norge. Selv ikke med oppdatert, internasjonalt sertifikat fra USA.Omskolering på teknisk fagskole har gitt ham jobb som tekniker på Kitron i Kilsund.Nå er det kona Fauzias tur. Hun vil ikke la seg stoppe. Og vil heller ikke kaste skautet.- Jeg gleder meg til å se hvilke muligheter det gir nå som jeg har tatt videreutdanning. Jeg tenker på å sette annonse i avisa og se om noen har jobb som passer for meg. Det er veldig kjedelig å være arbeidsledig. Kanskje får jeg jobb før 50-årsdagen i oktober? håper Fauzia.faktaFauzia Hashi (49)Kom til Vegårshei som flyktning i 1988.Er utdannet mikrobiolog fra universitet i Libya og har videreutdanning i Norge i flerkulturell forståelse samt flerkulturell pedagogikk.Har 30 prosent stilling som morsmålslærer og holder foredrag om integrering for norske kommuner.Er Agders representant i Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene.Er gift og har fire sønner.Er muslim og feminist.
Lokalt →