KRISTIANSAND: Bare ett år etter Kristiansands grunnleggelse ble det fattet vedtak i 1642, av kong Christian IV i København, at det skulle utformes et eget byvåpen for Kristiansand. Året etter ble vedtaket iverksatt.
I Riksarkivet finnes det et avtrykk av det eldste seglet, med en løve med tunge og tvedelt hale. Løven står under et tre og holder en hellebard.
Symbolikken
Løven skriver seg fra norske kongers våpenskjold fra begynnelsen av 1200-tallet, symboliserer kongeriket Norge, og er et bilde på den seirende Kristus, også kalt "Løven av Juda" i Bibelen.
Den tvedelte halen er forklart av heraldikere forklart som bilde på Torridalselva (Otra) og Topdalselva, eller Østergabet og Vestergabet.
Treet kan symbolisere furu— og eikestokkene som ble fløtet ned elvene. Tømmereksporten var en av forutsetningene for byens grunnleggelse.
Takk til Dyreparken
Det er en av Fædrelandsvennens lesere, Helge E. Refsnes, som børster støv av historien.
"Vi må takke alle i Dyreparken som har stått på som noen løver for å realisere kongens idé om at løven burde høre hjemme i stiftsstaden, " skriver Refsnes til avisen.
Du kan lese en 40 siders utførlig historikk omkring Kristiansands byvåpen på Kristiansand kommunes hjemmesider. (pdf-dokument)
