BYKLE: — Alle har vi mistet noen, og alle sørger vi. Noen har mistet en sønn, noen en bror, andre en nær venn, en sambygding. Vi er tynget ned av stor sorg. Han var sånn en glad og lys gutt, sa leder for kriseteamet i Bykle kommune, Rønnaug Torvik.

Hun ledet minnesamværet i Bykle kirke i kveld, i forbindelse med at 13 år gamle Runar Gjerde mistet livet i en drukningsulykke ved Bykle bru onsdag kveld. Alle i bygda hadde tatt veien til Bykle kirke, inkludert den omkomnes nærmeste familie.

Det var en stille summing på kirkebakken før minnestunden. Bilene kom rolig, som om de hadde fått montert støydempere. Alt som hørtes var lyden av håndbrekk som ble dratt på.

Folk gikk tett sammen på vei mot den trygge, åpne døra. Voksne menn på kirketrappa gråt og holdt rundt hverandre mens de skyndte seg inn og fant plassen i benkeradene. Ingen snakket, de fleste trengte å være stille.

Påkjenning

— Dette er en stor påkjenning for oss alle. Men for å unngå at det verserer feil og antagelser, vil jeg fortelle nøyaktig hva som har skjedd de siste tjuefire timene, sa lensmann Knut Nomeland. Han fortalte deretter i detalj fra leteaksjonen som pågikk hele kvelden og natta, frem til 13-åringen ble funnet nederst i en 11,3 meter dyp jettegryte.

— Alle gjorde alt de kunne for om mulig å redde ham, men slik strømmen var nede i jettegryta den kvelden, ville ingen dykker ha klart å komme seg opp i live, sa lensmannen. Han fortalte under minnestunden om den kraftige strømmen, som skyldtes et 40 centimeter stort "sluk" i bunnen av gryta.

— Vannet ble dratt i spindel ut gjennom dette hullet, som i et badekar, bare mange hundre ganger så kraftig. For å komme ned til den omkomne, måtte vi stenge av vannføringen slik at det ble stille i jettegryta.

— Etter en halvtime til tre kvarters tid onsdag, tok vi beslutningen at vi lette etter en omkommet person, fortalte lensmannen.

Lege i Bykle, Suheil Andreas Salamon, hadde den tunge jobben med å erklære ham død. Han fortalte også at Runar hadde ”sovnet stille inn, uten tegn til smerte.”

— Han hadde et rolig ansiktsuttrykk, det kunne se ut som han hadde forsont seg med at "nå skjer det", og det var ingen tegn til at han hadde lidd noe vold, sa legen.

- Våg nærhet

Per Emanuelsen, prostidiakon ved Otredal prosti, oppfordret lokalbefolkningen til å ikke gå forbi hverandre i dagene og månedene som kommer.

— Vi må tillate oss selv å sørge. La det ikke skje i Bykle at vi ikke tar vare på hverandre. Smerten tar ikke sommerferie, og det gjør heller ikke gleden. Vi trenger hverandre nå, sa Emanuelsen.

— Livet går ubønnhørlig videre. Ha ikke dårlig samvittighet for det, reis på ferie, gled dere over gode ting. Men gå ikke rundt familien når dere treffer dem på bygda. Møt dem, spør hvordan det går. Ikke bare nå, ikke bare neste uke, men også om tre måneder, og om tre år, sa prostidiakonen.

Mot slutten av minnestunden gikk alle frem til alteret og tente et lys, til tonene av ”Nothing Else Matters” av Metallica, et av bandene som Runar likte å høre på. Ved alteret lå det også bilder som ble tatt på en Lindesnestur med ungdommene fra bygda, noen av de siste bildene som finnes av den omkomne.

— Han hoppa fram og var linselus på de aller fleste bildene, sa prest Theis Salvesen, som husker Runar som en livsglad og munter gutt, alltid blid og full av liv. I en bygd med kun 8-900 innbyggere blir det til at alle kjenner alle.

— Vi skal gi sorgen rom, og vi må samtidig også huske Runar for all gleden han spredte, sa presten.

Samhold

På kirkebakken etter minnestunden er de fleste opptatt av å hegne om familien og hverandre.

— Dette har vært forferdelig tøft, sier lensmann Knut Nomeland. Han har knapt sovet siden meldingen om ulykken kom. Han gir honnør til Runars kamerat, som opptrådte "som en voksen" på ulykkesstedet.

— Alle har gjort en kjempeinnsats i letingen. Det er tid for å sørge. Nå er det ikke mange ord igjen, sier lensmannen.

Ordfører i Bykle, Kay Jeiskelid, er også sterkt berørt av stemningen foran kirka.

— Jeg kjenner foreldrene personlig, og det er selvsagt en uhyre tung dag. Dette vil prege oss i tiden som kommer, sier han.

— Midt i det vanskelige finner vi likevel hverandre i trøst og forståelse. Vi er glade for at vi lever med en slik åpenhet. Det er en styrke i denne bygda, sier ordføreren.