TEATERReisen til Julestjernen av Sverre BrandtRegi: Knut Olav B. SævesDirigent: Magnus L. LoddgardMedvirkende: Agder Teater, Barne— og ungdomsteatret, Kristiansand SymfoniorkesterSted: Hovedscenen Agder Teater6Stykket er i seg selv en genistrek. Fremførelsen på Agder Teater yter det på alle måter full rettferdighet. Fantastisk er ordet. Har Agder Teater noen gang kunnet by sitt publikum en bedre førjulsopplevelse enn denne? Spørsmålet er stilt, og publikum kan selv svare. De som var på premieren i går var i alle fall over seg av begeistring. Jeg tror aldri tidligere at jeg har opplevd publikum klappe for et sceneskift. Det skjedde i går. Så elegant er scenografien løst i denne oppsetningen. Agder Teaters, KBUTs og KSOs versjon av «Reisen til Julestjernen», skrevet av Nationaltheatrets økonomidirektør Sverre Brandt i 1924 og med musikk så tydelig signert daværende musikksjef ved det samme teatret, Johan Halvorsen, er først og fremst en stor gave til byens teaterpublikum denne sesongen. Men like mye peker dette fremover - til Kilden. At forestillingen er utsolgt allerede før premieren sier sitt. Og når man så har sett den, og tenker at det er jammen synd at ikke salen er dobbelt så stor og rommer dobbelt så mange mennesker, så sier det også noe. Dette er teater, med både profesjonelle aktører og amatører, og med et glitrende samarbeid på tvers av institusjonene, som lar oss ane hva som kommer til å skje den dagen vi kan møtes på Silokaia. «Reisen til Julestjernen» er et norsk teatereventyr i seg selv. Når en opplever det, skjønner en hvorfor det er en av Norges aller største teatersuksesser. Det er så raust, så mangfoldig, så morsomt, så alvorlig og så juleidyllisk - og så appellerende til det beste i oss, at det er nesten ikke til å tro. Her er folkeeventyr, juleromantikk, vinterstemning og kristent julebudskap smeltet sammen til en, tro det eller ei, meget veldreid komposisjon. Det begynner trist. Kongen sørger over sin forsvunnede datter, prinsesse Gulltopp. For 12 år siden gikk hun ut i skogen for å finne den riktige julestjernen til slottets juletre, og borte var hun. I sin fortvilelse forbanner kongen Julestjernen. Like før jul kommer Sonja, en ung pike, inn på slottet. Hun sier hun vil reise til Julestjernen og hente den tilbake til slottet, for dermed å bringe den forsvunne prinsessen tilbake. Reisen blir et eventyr, en kamp mellom den onde greven og den enda verre heksa på den ene siden, og alle gode krefter, fra fuglene i skogen, til nisser og trær, snøfnugg og engler på den andre siden. Og så kan man jo gjette hva som vinner. Johan Halvorsens musikk er restaurert for denne anledning, av for kristiansandere ikke ukjente Terje Boye Hansen. Og hvor genial denne komponisten var som teatermusiker, blir tydelig. Hans diskrete men tydelige bruk av kjente julesanger inn i typisk teatermusikk, er rett og slett frydefull. Og i orkestergraven gjør KSO dette til også et musikalsk eventyr. Ennå har jeg ikke sagt et ord om skuespillerne. De er mange. Noen er små og noen er store. Men alle fyller sin rolle helt ut. Her er en ballerina (Birgitte Maaike Feddersen) som er uslåelig, her er en konge (Hallvard Lydvo) som er skikkelig majestetisk, her er en Sonja (Ingrid Klem) som synger som en prinsesse, en greve (Jan Ø. Fjeldal) som er ond med infam eleganse, en heks (Anne Ma Usterud) som er deilig skummel, en Nissefar (Per Kullerud) som er veeeldig nissete, en Julemannen (Knut Østrådal) som er veeeldig julete, en tjener Ole (Emil B. Bredesen) som er naturlig god og keitete og en Petrine (Ruth M. Mosvold Hogga) som er skikkelig stormforelsket uten å vise det. Og så mange, mange flere. Knut Olav Sæves har fått hele ensemblet til å fungere fremragende, hver for seg, og i store opptrinn. Koreograf Irina Corneeva har gitt danserne oppgaver som er skreddersydde, og i Elisabeth Wenneslands fantastiske kostymer fungerer det utmerket. Scenografien, ved Per Olav Austdahl, produsert av Alf Gunnar Huseth og hans verksted, er slående vakker, og med Jørgen Isaksens lysdesign dertil, skal det mye til ikke å bli berørt bare av det visuelle. Legg så til et knippe velkjente julesanger, med Deilig er den himmel blå i avslutningstablået, så skal man være skåret i stein for ikke å bli våt i øyekroken i avslutningsscenen. Her skal Agder Teater, KSO og KBUT gratuleres med en storslått produksjon. Emil Otto Syvertsen