KRISTIANSAND: — Veien her er jo elendig, så jeg betviler ikke at det er den verste fylkesveien, sier Håvard Nordbø (23).

Han har sommerjobb i Coca-Cola og leverer brus en til to gang i uka til Dvergsnestangen senter.

  • Dette er den verste veien på ruta, sier han.

Lasten knuses

Vegdirektoratet har målt jevnheten og rangert 261 fylkes- og riksveier på hele Agder. Ifølge målingene er Fylkesvei 9 den dårligste veien i hele landsdelen.

— Ujevn vei er et problem når man kjører med løs last. Lasten blir slengt mye fram og tilbake, og det hender flasker velter og knuser, sier Nordbø.

Ujevnheter sliter på bilene. Både støtdempere og akslingen er utsatt, og ødeleggelsene kan medføre store utgifter.

— Humper i veien er dessuten en viktig årsak til at mange sjåfører blir langtidssykemeldte, fordi de ødelegger rygg og nakke, sier han.

I tillegg til at veien er ujevn, er den smal, har dårlig doserte svinger og hull. Om sommeren er det mye trafikk ut til Dvergsnestangen.

— Det verste er å møte store bobiler. En må helt ut i grøfta for å komme forbi, forteller Nordbø.

Utbredt problem

Fylkesvei 9, fra Dvergsnes og ut Dvergsnestangen, er 1,8 kilometer lang. Over 98 prosent av veien defineres som dårlig eller svært dårlig.

— Det stemmer at veien her er veldig dårlig. Mange av fylkesveiene er dårlige, og gjenspeiler forfallet av veiene i mange år, sier distriktssjef Johan Mjaaland i Statens vegvesen.

Hele 177 av de 261 målte veiene på Agder defineres som dårlige eller svært dårlige. Spesialbiler registrerer ujevnheter i veien med laser og ultralyd, som måler avstanden fra bilen til bakken.

Måleenheten på ujevnhet kalles IRI (International Roughness Scale), eller internasjonal ujevnhetsskala.

Veiene defineres som svært dårlige hvis de scorer høyere enn 4,4. Alle verdier over 3 regnes som dårlig. Fylkesvei 9 har en snittkarakter på 6,6. — Vi er avhengige av bevilgninger fra fylkeskommunen til utbedring av fylkesveier. Så ingen av disse veiene blir gjort noe med i år, sier han.

Ikke prioritert

— De fleste av disse veiene er perifere veier, med lite trafikk, og hvor en har omkjøringsmuligheter, sier Mjaaland.

Han mener imidlertid den dårlige standarden på mange av fylkesveiene ikke innebærer noen sikkerhetsrisiko.

— Ujevnheter på veien har mest å si for komforten. Det rister, og er en belastning for biler og sjåfører som må kjøre der mye.

— Dessuten har ujevnhetene en selvforsterkende effekt, og fører til større slitasje på veien, sier han.

Mjaaland bekrefter at IRI-verdiene er en indikator på veistandarden, men påpeker at den ikke tar med forhold som hjulspor, hull og trafikk.

— Vi er nødt til å prioritere veier med mye trafikk og hjulspor. Hjulspor er farlig både med tanke på vannplaning og for motorsyklister, sier han.

Dessuten er rundt 30 prosent av fylkesveinettet fremdeles grusvei, det vil si om lag 400 kilometer.

Det koster i underkant av 1000 kroner å legge en meter ny asfalt på en vei. Skal andre mangler utbedres, blir det enda dyrere. Å legge nytt dekke på Fylkesvei 9 vil derfor koste rundt 1,8 millioner kroner.

Kostbart

— Det er et faktum at vi legger mindre asfalt enn vi gjorde for noen år siden på grunn av økonomien, sier distriktssjefen.

Bevilgningene til vedlikehold av fylkesveier er gått ned de siste fem årene, og agderfylkene bruker minst penger på fylkesveinettet i landet. Dette har etter hvert fylkestinget tatt til etterretning, og bevilgningene skal økes.

I år har Statens vegvesen fått fem millioner kroner ekstra til vedlikehold, det vil si rundt fem kilometer ny asfalt.

— Vi er godt fornøyd med at det settes fokus på de dårlige veiene, og at politikerne har begynt å få opp øynene for problemet, sier Mjaaland.

SKRIV DIN MENING: Hva synes du om veistandarden på Sørlandet? (Husk fullt navn)