OSLO: Det er konklusjonen i et forskningsarbeid som førsteamanuensis Ingunn Størksen ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger har gjort. Størksen har sett på langtidseffekter av foreldrenes skilsmisse og hva en skilsmisse gjør med barna og deres psykiske helse i ung og voksen alder.
Forskningen er gjort ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og tallene er hentet fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
– Jeg har sett på forskjellene mellom ungdommer som har opplevd foreldrenes skilsmisse eller samlivsbrudd, og ungdommer som ikke har det. Jeg har også studert forskjellene mellom voksne barn med skilte foreldre og voksne barn som fortsatt har gifte foreldre, sier Størksen til forskning.no.
Nærmere 9.000 ungdommer i alderen 13-19 år svarte på spørreskjema.
Tilpasning
Størksen fant også klare sammenhenger mellom foreldrenes samlivsbrudd og ulike tilpasningsproblemer hos ungdommene.
– De som har skilte foreldre, har flere symptomer på angst og depresjon. De har et lavere velvære, og de har flere skoleproblemer. Funnene jeg har gjort, er godt i tråd med annen internasjonal forskning, sier hun.
Også voksne barn av skilte foreldre hadde flere psykiske helseplager enn voksne med fortsatt gifte foreldre. Forskjellene var riktignok små, men de var der.
Hun fant også forskjeller mellom jenter og gutter som hadde opplevd skilsmisse.
Jenter utsatt
– Jenter som hadde opplevd foreldrenes samlivsbrudd, hadde en utvikling gjennom ungdomsårene som var mer negativ enn hos andre jenter. Dette gjaldt symptomer på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblemer, påpeker Størksen. Hun fant ikke den ekstra negative utviklingen hos gutter i samme situasjon.
Personer med skilte foreldre så ut til å utsette ekteskapet, eller la være å gifte seg. Blant dem som giftet seg, var det høyere skilsmisseprosent enn hos dem med gifte foreldre, sier forskeren. (©NTB)