KRISTIANSAND: Etter alt bråket på Mediehøgskolen Gimlekollen vil nesten ingen studere journalistikk. Poengkravet har sunket med ti poeng og nesten alle kom inn.— Diskusjonene om ansettelsesreglene kan ha hatt noe innvirkning, men jeg tror ikke det er hovedgrunnen til at vi har færre søkere, sier rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen, Hans Aage Gravaas. Turbulens
For ett år siden måtte man ha 48,0 poeng for å komme inn på journalistikkstudiet på Mediehøgskolen. I dag er tallene sunket til 38,0, og bare elleve personer står på venteliste for studiet. I fjor sto 125 stykk i den samme køen.Mediehøgskolen har i år 40 prosent færre søkere på journalistutdannelsen enn i fjor, ifølge skolens egen nettside.Det samme året har høyskolen vært inne i en heftig storm, med debatt omkring regler for ansatte og oppsigelse av praksisavtaler. Cultiva kuttet til og med pengestøtten til ett av studiene på grunn av de omdiskuterte reglene.I reglene, som ble kritisert for å være diskriminerende, het det at blant annet samboere og homofilt praktiserende ikke kunne bli ansatt. Siden ble reglene forkastet og et nytt sett ble lagt frem. Disse fikk kritikk for å være for uklare, og ledelsen og skolens styre ville heller ikke svare ja eller nei på om homofile kunne bli ansatt.Følgene av dette var blant annet at både NRK og Fædrelandsvennen kuttet praksisavtaler med Mediehøgskolen. 40 prosent færre søkere
Journalistikk har tradisjonelt vært et av de vanskeligste fagene å komme inn på, nå er det ett av de letteste- iallfall i Kristiansand.Man må for eksempel ha et snitt på 64,3 poeng for å komme inn på journalistikk ved Høgskolen i Oslo.- Nedgangen i søkertall følger en generell nasjonal trend ved mediefaglige tilbud. Jeg tror en privat utdanningsinstitusjon som har nokså høye studieavgifter blir hardest rammet når konkurransen blir større om studentene. Det er nok hovedgrunnen til dårligere søknadstall. I tillegg er det enkelte som ikke ønsker å studere ved en kristen høyskole, sier Gravaas.Han hevder han først begynner å bli bekymret hvis dette blir en varig tendens.- Da er det alvorlig, og vi må ta en diskusjon på det faglige tilbudet, sier han.- En svingning i søkertall går ikke ut over kvaliteten i undervisningen, sier Gravaas. Overkapasitet
— Om bråket som var rundt ansettelsesreglementet har noen sammenheng med søkertallene, har jeg ingen formening om, sier Tore Sjølie, faglig sekretær i Norsk Journalistlag.Han sier at det generelt er en viss overkapasitet av journalister, og at det utdannes mange både i Norge og i utlandet.- Når markedet blir noe tettere, går poenggrensene automatisk noe ned, sier han.Han mener videre at lavere poenggrenser ikke trenger å bety noe for faglig kvalitet.- Det er ingen automatikk i at folk blir dårligere journalister om de har dårligere karakterer fra videregående, sier han.