Første halvår i 2016 har bilister måtte punge ut med 4,4 millioner kroner etter å ha blitt knipset i fotoboksene i Agder. Aller mest penger til statskassa dro boksen på E 39 ved Aurebekk i Mandal: 889.000 kroner. Leder av trafikkavsnittet i Agder politidistrikt, Yngvar Aas, sier årsaken er at denne boksen har vært mest i bruk.
— Vi har skjøvet driftstimene mer over på boksene i vest, og Aurebekk-boksen har hatt en kraftig økning i driftstimer, sier Aas.
Som bilist på veiene i Agder, risikerer du at det blinker ved 21 fotobokser dersom du trør for hardt på gasspedalen.
Nummer to på knipsetoppen er E 18 ved Våje i Arendal, som ga bøter for 741.800 kroner.
Deretter følger E39 Vesterveien i Kristiansand med bøter for 663.600 kroner. Dette er også boksen som tok flest råkjører i forhold til antall kontrollerte biler og timer i drift.
Maks 9000 saker
I flere år var de to boksene i Baneheitunnelen de tredje mest innbringende i landet. I 2013 ble det skrevet ut bøter for 9,6 millioner kroner for fartsovertredelser gjennom tunnelen. Så langt i år er summen drøyt én million kroner til sammen for boksene. Årsaken er at tiden boksene er slått på, har blitt kuttet mye de siste årene. Første halvår 2016 ble bilistene i tunnelen overvåket en fjerdedel av tiden til Aurebekk-boksen.
— Dette handler om saksbehandlingskapasitet videre i systemet. Politiet klarte ikke å ta hånd om alle sakene fra Baneheitunnelen, sier leder av trafikkavsnittet, Yngvar Aas.
Avtalen med Politiets ATK-senter i Møre og Romsdal er at de skal behandle 9000 saker fra blink i Agder. Tidligere år har råkjørerne på E18 gjennom Kristiansand spist opp en stor del av dette, noe som har ført til at det ble mindre ressurser til å håndtere overtredelser andre steder.
— Skulle du ønske at politiet hadde mer kapasitet til å ta råkjørere?
— Jo, det skulle jeg gjerne hatt. Men politiet har et bestemt antall stillinger og så må vi prioritere ut fra det trafikk og gjøremål, sier Aas.
- Viktig å fordele jevnt
Han legger til at det også er viktig for politiet å fordele driften av boksene forholdsvis jevnt over hele linja.
— Selv om en boks skulle dra inn veldig mye, er vi ikke så opptatt av pengene. Målet er ikke å ta flest mulig, men å forebygge det trafikksikkerhetsmessige, sier Aas.
Senioringeniør Stein-Otto Andersen i Statens vegvesen tar i mot bestillingene fra politiet på hvor mye boksene skal driftes.
— Det er klart vi ønsker at vi kunne ta flere verstinger i Baneheitunnelen, sier Andersen.
- Vil ha flere kontroller
- Synes du boksene i Baneheitunnelen er for lite i drift?
— Erfaringen er jo at jo mer en boksene står på, jo mer senker folk farten. Vi forholder til det politiet bestemmer. Men vi ønsker å få ned gjennomsnittsfarten i tunnelen og da bør vi ha noe mer kontroller enn i dag, sier Andersen.
I et møte før ferien oppfattet han at driftstiden i Baneheitunnelen og på E 39 Vesterveien skulle økes på grunn av bedre kapasitet hos politiet. Men overfor Fædrelandsvennen sier Yngvar Aas at det kun er den siste boksen de vil ha mer i drift. Dette henger sammen med at farten på Vesteveibroa er for høy etter omlegging til tre felt.
Når det gjelder Baneheitunnelen sier Aas:
— Du kan spørre om boksene der er på overtid i forhold til tanken når de ble etablert. Det er ikke møtende trafikk på stedet og vi har ikke hatt så mange ulykker etter at vi fikk ny tunnel. Det er jo ønskelig at man driver fartskontroll der hvor faren for ulykker er størst, sier Yngvar Aas.
- Det lukter svidd av bilene når vi stopper dem
Råkjørere i Agder har fått 6,4 millioner i bot