HJEMMELAGD: Arild Arnardo lager alle delene til seilskutemodellen. Her kapper han "plankene" som skal nagles til spantene. Foto: Helge Corneliussen
TREHATT: En amerikansk trekunstner lærte Arild Arnardo å lage hatt av tre. Denne hatten er så tynn at lyset skinner gjennom. Foto: Helge Corneliussen
PLUGGER: Her høvler Arild Arnardo plugger til å feste plankene som kler båten. Pluggene er tynne, 0,8 millimeter. Foto: Helge Corneliussen
FLASKE: Dette er en av flaskeskutene Arild Arnardo har laget. Foto: Helge Corneliussen
VERKTØY: Arild Arnardo har huggjern så det holder. Her er noen av dem. Foto: Helge Corneliussen
"LEON": Slik skal modellskuta "Leon" se ut når Arnardo er ferdig med den. Foto: Helge Corneliussen
DETALJER: Mange detaljer skal på plass for å få seilskutemodellen så riktig som mulig og det meste er smått. Foto: Helge Corneliussen
TRESKJÆRING: Arild Arnardo driver også med treskjæring. Sleiva i skåla var hans første ordentlige utskjæringsjobb. Foto: Helge Corneliussen
BOKA: Her er boka som ga sirkusmannen inspirasjon til å bygge en modell av fraktebåten "Leon". Foto: Helge Corneliussen
MODELLBYGGER: Sirkusdirektør Arild Arnardo i snekkerboden, med sitt hittil største prosjekt. Den lille modellen av skonnertriggen "Leon" fra 1880 bygges til minste detalj etter originaltegninger. Arnardo regner med å bruke flere år på å bli ferdig. Foto: Helge Corneliussen
SEILTE: De færreste vet nok at sirkusdirektøren har en fortid til sjøs. Utenfor snekkerboden har han bildet av båten han seilte på. Foto: Helge Corneliussen

— Bestefar Alf drev også med treskjæring. Han hadde en skuff på kjøkkenet. Der lå verktøyet og modellbåtene. Jeg husker fremdeles lukten, sier Arild Arnardo.

Men det var først da sirkusdirektøren flyttet fra Oslo til Sørlandet at han fikk fart på sin treskjærerkarriere.

— Jeg kom til et fantastisk treskjærermiljø i Lillesand. Nå er det dette jeg gjør om vinteren, sier Arnardo, som også farter rundt på treskjærerkurs for å lære seg nye teknikker.

Bygger seilskutemodell

Så fort de siste restene av sagflis er feiet bort etter sesongens siste forestilling drar sirkusdirektøren hjem til snekkerboden på Justøya. Der kjenner han også lukten av sagflis.

— Ingenting er som lukten av tre og sagflis, sier Arnardo og viser oss hvordan han høvler treplugger til det store seilskutemodellprosjektet sitt.

— Jeg kom over ei brukt bok om modellbåtbygging. Da var det gjort. Nå har jeg holdt på noen år. Det går ikke så fort. Jeg går ned i snekkerboden, tar meg en røyk og limer ei planke. Sånn er det. Men det skal være gøy og det er det, spesielt når det blir vanskelig. Jeg liker å løse problemer, sier Arild Arnardo.

Fortid som sjømann

Med sine grove arbeidshender limer han ørsmå detaljer på båten, som han ikke aner når blir ferdig.

— Det går nok noen år til. I fjor bygde jeg en snekkerbod bak i en av sirkusbilene, men jeg rakk aldri å være der. Så det blir fortsatt vinterarbeid hjemme. Jeg har god tid og god tålmodighet, sier direktøren.

Han vokste nærmest opp i sirkus, men har likevel et forhold til båt.

— Jeg har alltid likt båter. Vi hadde en snekke i Akerselva og jeg reiste til sjøs da jeg var 15 år. Jeg seilte i halvannet år. Du ble ikke voksen før du hadde vært på sjøen før vet du, sier Arnardo.

Klar for ny sesong

Om få uker er 71-åringen klar for en ny sesong med Cirkus Arnardo. Det frister ikke å bli hjemme i snekkerboden for å få fart på modellbyggingen.

— Nei, jeg har aldri vært hjemme om sommeren. Det er noe helt spesielt med sirkusmiljøet, manesjen og lukten av ekte sagflis, sier Arnardo.