— Fredagsbønnen er en plikt. Helst skal jeg be fem ganger om dagen, men det er vanskelig å kombinere med jobb og familie, sier Spend Xhemailji fra Kosovo, en av de som fredag tok i bruk den nye moskeen i Posebyen.
Moskeen førte til strid i bystyret og protester fra nabolaget. Selv mener ledelsen at moskeen er viktig for å hindre radikalisering.
— Vi ser at de som blir radikalisert er de som havner utenfor og som søker informasjon om islam andre steder en i moskeen. Derfor er det viktig å fange opp de unge og lære dem om islam, sier Akmal Ali, styreleder av Muslimsk Union i Agder.
I tillegg til å åpne den nye moskeen har de også startet ungdomsarbeid i flere bydeler.
— Vi vil bidra i samfunnet og vi mener det er viktig å stå sammen for å både hindre islamisme på den ene siden, men også høyreekstremisme. Hvis ikke vil vi tape, sier bystyrepolitiker og muslim Abdullahi Mohamed Alason som også var med på den første fredagsbønnen.
Protesterte
Muslimsk Union i Agder har jobbet med planer om ny moské i over ti år, men har hatt problemer med å finne et sted. Plasseringen av den nyåpnede moskeen førte til klage til fylkesmannen og strid i bystyret.
— Vi har en viss forståelse for at noen er litt redde for det som er nytt, men ofte er det basert på lite kunnskap og fordommer. Men vi tar skepsisen på alvor, og skal vise hensyn, sier Ali.
I Posebyen protesterte blant andre beboerne i Borettslaget kvartal 11. — Vi har ikke tenkt så mye på moskeen, nå får vi bare se hvordan det går, sier leder Gro Worren.
— Kommer du til å møte opp på åpen dag i moskeen?
— Jeg har sett i avisen at det skal være åpent hus, men jeg ser ikke det som naturlig å møte. Jeg er jo ikke muslim.
I bystyret gikk blant andre Frp mot moské.
— Vi var imot siden vi mente plasseringen var feil. Når de nå er i gang, får vi bare ønske dem lykke til. Er det slik at de vil spre en moderat form for islam støtter jeg det, sier Stian Storbukås, fungerende gruppeleder i Frp.
Bønnerop
Moskeen i Posebyen har undervisningsrom, eget bønnerom for kvinner og en hovedsal. Det har ikke vært aktuelt med minaret eller bønnerop.
Eneste unntak blir lørdag. Da er det Sacra Art festival i Kristiansand og moskeen har åpent hus for byens befolkning.
— Det var vel ikke vår idé, men noe som kom opp i forbindelse med festivalen. Vi kommer til å ha et bønnerop der vi kaller inn til bønn, sier Akmal Ali.
Medlemmene i menigheten er klar over at de har vært uønsket i deler av nabolaget. Derfor har de vært rundt i nabolaget og invitert naboene til åpent hus.
— Vi vil jo vise at dette er et åpent hus for alle, og at vi vil vise hensyn og respekt for naboer, sier Ali.
Blir flere
Antall medlemmer i muslimske menigheter i Agder har økt de siste tre årene. I fjor hadde de 3600 medlemmer.
Abdullahi Mohamed Alason er ikke redd for protester i Posebyen.
— Jeg tror folk vil se at dette er helt vanlige mennesker som praktiserer sin tro. På samme måte som kristne som går i kirken eller bedehuset.
Sørlendinger mest skeptiske
En undersøkelse Norstat gjennomførte i 2011, viser at det er på Sørlandet skepsisen til islam er størst.
Her var en av fem (20 %) helt enige i at islam er en trussel mot norsk kultur. Til sammenligning var bare seks prosent i Oslo av den samme oppfatning.
I hele Norge var det 12 prosent som var enige i påstanden.
I Kristiansand jobber blant andre «Forum for tro og livssyn» med det de mener har vært en for stor skepsis til muslimer.
— Jeg mener det har skjedd forandringer i Kristiansand. Den skepsisen vi så for noen år siden tror jeg har blitt redusert siden muslimene i Kristiansand er så lite konfronterende. Mitt inntrykk er at de er opptatt av å bli integrert, det er veldig fremtredende når jeg snakker med dem, sier Rolf M. Danielsen, styreleder i Forum for tro og livssyn.