KRISTIANSAND: Flere dager med frost uten nedbør har gitt perfekte forhold for skøyteglade sørlendinger. På Tretjønn på Gimlekollen i Kristiansand vrimlet det av hockeymestere og skøyteprinsesser søndag ettermiddag. Stålisen lå som et speil over vannet.
Liv Torhild Storbukås hadde imidlertid valgt ikke å forsøke og friske opp gamle hockeykunster. Sammen med barnebarnet Henrik Storbukås (2) nøt hun i stedet en skjokoladebit og kakao i den lave januarsola.
Familieidyll var det når Henriks mamma, Kristin Dahle, stakk pølsa på spiddet og holdt den over flammene i et lite bål.
— Vi tar enkel middag i dag, smilte hun og kikket på Fredrik Storbukås (8) som endelig fikk testet hockeyskøytene på ordentlig is, og ikke bare i ishallen på Idda hvor han jevnlig trener hockey.
— Kjempegøy, sa han.
- Hvem er helten din i hockey?
— Meg selv, slo han fast med et bredt smil. Så grep han hockeykølla og pucken og fikk med seg pappa Frode Storbukås ut på glattisen.
Lange skygger, ei barnevogn, en hund i bånd, dumpe dunk fra klønete fall når iveren oversteg teknikken. Det tunge ljomet når isen tyknet og sank litt og et nesten usynlig dryss av isstøv i lufta. Røde kinn, slitne ankler og et og annet halebein fikk seg en smell på stålisen.
Ingen på klassiske lengdeløpskøyter så vidt vi kunne se.
Så hedersprisen til Hjallis og Kuppern førte ikke til noen umiddelbar lengdeløpsskøytefeber.
Sørlendingene holdet hodet kaldt, må vite.