Jen Erik Grindheim er timelærer ved Høgskolen i Agder og underviser i europeisk politikk og EU. «Centre for European Studies» høres overbevisende ut, og Grindheim ynder å fremstå som akademiker i Fædrelandsvennens spalter. Mannens propaganda for norsk medlemskap i EU gir derved et skinn av objektivitet og kan være farlig forførende i særdeleshet for unge ubefestede sjeler.Som privatperson er selvfølgelig Grindheim i sin fulle rett, men slik han presenterer seg for offentligheten, representerer han HiA. Siden EU er et prosjekt for eliten og pengemakta får han tilsynelatende ture fram som han vil. Pro et contra får vike for amanuensens visjoner og demagogi.I et innlegg her i avisen 20/4 om Kristelig Folkepartis «moralske dilemma» skriver han at partiets argumenter i EU-saken «bærer preg av mangel på moralsk forståelse for hva EU er som politisk solidaritetsprosjekt.»Jeg oppfatter solidaritet som en kompromissløs kamp for underpriveligerte, fattige og forfulgte mennesker i verdenssamfunnet. Roma-traktaten, som fremdeles er EUs grunnlov, gir ingen åpning for en slik innsats. Tvert om. I traktatens artikler 131 til 136 er nedfelt handelsbetingelsene for Europas tidligere kolonimakter med de ca. 60 oversjøiske områder som har assosieringsavtaler med EU. Vilkårene kjennetegnes ved at de tidligere koloniene får byttet ut et herredømme med et annet. Her skal de fattige land trellbindes som råvareprodusenter for det rike Europa og forbli fattige. «En ny form for nykolonialisme», var karakteristikken vår nobelpristaker i økonomi, Ragnar Frisch, ga det avsnittet i Roma-traktaten.Utkastet til ny grunnlov for det utvidede EU endrer ikke dette. Fri etableringsrett, fri bevegelse av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft vil selvfølgelig være bærebjelker også i regler som skal videreføre og erstatte Roma-traktaten. EU har vært og er de rikes og ledelsens prosjekt. Det er den økonomiske og politiske eliten, i unionslandene som i Norge, som har intensive interesser i unionen og som behersker massemediene også i vårt land.Kristelig Folkepartis og Grindheims «utviklingshjelp», som for øvrig all veldedighet, tjener bare til å tildekke og skjule sannheten og den egentlige hensikt. Hva dette har med solidaritet å gjøre går langt over min forstand og langt inn i Grindheims. At deler av Sosialistisk Venstreparti er med på karusellen kan ikke skyldes annet enn uvitenhet. «Inn for å påvirke» er i beste fall høygradert enfoldig. Det Norge i solidaritetens navn har å gjøre, er å si opp bindingene vi har gjennom EØS-avtalen og velge handelsavtaler med EU og fritt orientere oss mot verden. Sveits har valgt en slik løsning, og det sørget også Jens Evensen for at vi fikk etter folkeavstemningen i 1972 og som ble maktesløs med EØS i 1993 fremskyndet av Gro Harlem Brundtland og Arbeiderpartiet og latterliggjort av Jens Stoltenberg i 2004. På tide at dette partiet skifter navn.De fattige østeuropeiske land som nå går fra venstre grøft til høyre grøft, kommer i likhet med det tidligere DDR, hvor arbeidsløsheten er 20 prosent, til å svi kraftig.For øvrig er det min mening at jeg i morgen, 1. mai, skal bevege meg til Kristiansand sentrum for å istemme Internasjonalen i solidaritet med to tredjedeler av menneskeheten. Det gjelder også de elendige innenfor EU-systemet.Kommer du, Jan Erik Grindheim?