Ett av dokumentene som Torstein Jørgensen fant i Vatikanet var et brev fra presten Simon Andreasson i Spangereid. Han hadde vært involvert i et drap, men mener seg uskyldig og slår tilbake mot baktalerne. Dokumentet, som er sendt paven via en norsk og en fransk biskop, har denne ordlyden:«Simon Andreasson, prest ved sognekirken i Spangereid i Stavanger bispedømme, sier at han en gang var gjest i huset til Sigvart Beruldsson, en lekmann fra samme bispedømme. En dag etter lunsjtid sa den nå avdøde Nikolas Eyvindsson, en lekmann fra samme bispedømme, til søkeren som han hadde møtt på i stuen: «Måtte Herren ha medynk med deg som har leid ut gården» — på det innfødte språk kalt Dipla - «til en annen». Nikolas krevde med grunnlag i pantebrev som han hadde fått tak i at han hadde rett til å leie gården. Søkeren sa da at Nikolas måtte legge fram brevet, og så snart kravet var prøvd for biskopen, ville han overdra ham det han rettmessig hadde krav på. Nikolas hevdet imidlertid at saken berodde på søkeren, og at han, om han ønsket det, kunne iverksette den nevnte overføringen uten biskopens tillatelse. Igjen svarte søkeren at så ikke var tilfelle.Nikolas forlot så rommet og red av gårde til hest. Litt etter tok søkeren sin hest for å ri hjem sammen med Karl, en lekmann fra samme bispedømme. Da de hadde ridd en stund, trådte den nevnte Nikolas bevæpnet og til fots ut av skogen ved veien de kom ridende på, tydeligvis i den hensikt å skade søkeren. Han ropte til Karl at han skulle holde seg unna og at han ville snakke med søkeren. Da flammet den tidligere ordvekslingen opp igjen, og Nikolas viftet med lansen som han holdt i hånden og sa til søkeren: «For litt siden satte du din lit til biskopen, her ser du våpnene i mine hender som er det jeg stoler på». Slått av frykt dro søkeren tilbake til huset som han nettopp hadde dratt fra, mens Nikolas fulgte etter ham usett og angrep ham med disse ordene: «Måtte Herren forlate deg!» Nikolas gjentok forbannelsen sin to ganger, hvorpå søkeren til slutt utbrøt: «Lovene beskytter meg mot deg!» De fortsatte å krangle inntil Nikolas hevet en lanse i sin venstre og en dolk i sin høyre hånd, og ville ha gjennomstukket søkeren om han ikke var blitt hindret i å gjøre det av folk som sto rundt dem. Da Nikolas fortsatte å vandre etter søkeren, slo sistnevnte til slutt Nikolas med en øks som tilfeldigvis lå på bakken og såret ham i armhulen under hans løftede høyre hånd hvor han holdt dolken hevet for å stikke ham. Nikolas døde av dette såret omkring tre uker senere.Siden søkeren ikke var skyldig i dette dødsfallet annet enn på den ovenfor beskrevne måten og ønsker å tjene Herren i sine hellige kall, og fordi noen mennesker imidlertid påstår osv. (at han slik har begått manndrap og er blitt irregulær for å stoppe munnen på disse baktalerne) ber søkeren om en erklæring som bekrefter at han hverken har begått manndrap eller er blitt irregulær.(Apr 29 1999 12:20)