Tur & returSverige 2004Regi: Ella Lemhagen.Martin og Julia er skilsmissebarn. De er begge 11 år og bor i Stockholm. Martin skal til sin far som holder til oppe i nord, like ved norskegrensen. Julia skal til sin mor i Malmø, hun er i ferd med å gifte seg på nytt.Martin elsker musikk, er stillferdig og unnvikende. Julia er tøffere, hun er typen som svarer tilbake og ikke lar seg pille på nesen. Hun elsker dyr. De kommer til å sitte ved hverandre på flyplassen. Og de forstår: Utseendemessig likner de kraftig på hverandre. Så er det at Julia, den spontane, foreslår: «Vi bytter plass for helgen. Tar jeg på meg dine briller og dine klær, ser ingen forskjell. Og likedan med deg.»Dette rollebyttet avstedkommer et lite ras av begivenheter, begivenheter av treffsikre morsomheter og klassiske forviklinger.Men samtidig setter også dette bytte av roller og identiteter i gang flere tankeprosesser og følelsesmessige reaksjoner, uten at vi her skal detaljskildre dem.Det er en film som funkler. Det gjør den i kraft av sine klare humoristiske sider, men også fordi den rører ved hjertene våre, og får oss til å stille spørsmål om lykke, varme og identitet, og om det å lytte til sin indre stemme. Regien er poengtert og smidig, og i dobbeltrollen som Martin/Julia leverer Amanda Davin et usedvanlig forstående og nyansert portrett. Flere norske skuespillere er med på rollelisten, og musikken er norsk. Denne filmen må være en av favorittene til Ludi-prisen!Knut Holt