MARNARDAL: — Får du kunnskap om hvor laksen står og hjelp til hvor flua skal plasseres i elva, øker sjansen for å få napp. Og skal vi få fiskere til å komme tilbake år etter år, er det viktig at de får fisk, smiler Bjørn Ivar Birkeland, utdannet lakseguide for sone 3 i Mandalselva. Det er morgen litt seint i sesongen. Lufta er begynt å bli kaldere og laksen brun. Fædrelandsvennens journalist og fotograf har ikke fått laks i år, og vil nå forsøke å plukke opp noen tips for forberedelsene til neste sesong. Vi tar med oss sesongens travleste lakseguide, Bjørn Ivar Birkeland fra Marnardal. Han er lommekjent i sone 3 etter å ha jobbet som oppsynsmann de siste årene og har tilbrakt over to hundre timer langs elva, bare i år. Tidligere har privatpersoner guidet fiskere på eget initiativ til varierende priser langs elveeigarlaget bredder. I år bestemte laget at det var på tide å få guidingen inn i mer kontrollerte former og utdannet ti lakseguider for elva. Guidingen har til nå fungert best i sone 3, hvor Birkeland har guidet rundt 30 personer, i tillegg til et par andre guider som også har hatt noen turer. Neste år regner man med at det vil bli mer guiding også i de andre sonene. Laksen spretter

Vi kjører nedover gamlesiden fra Øyslebø mot Holum og stopper på et utsiktpunkt over en god laksekulp. Her starter ofte guidingen, fordi man lett kan se masse laks som hopper. - Det er en god motivasjonsfaktor for folk å se at det er mye fisk i elva. Det er altså ikke mengden fisk det kommer an på, men om du klarer å få den på kroken, sier Birkeland. Leier du guide kan du selv bestemme hvordan du vil bruke ham. Du kan kjøre rundt og få pekt ut alle de gode plassene, eller du kan la guiden ta deg med til et par av de beste strekkene, utfra hvilket utstyr du fisker med. Noen blir ifølge Birkeland så skjelvne i kroppen av å se all fisken som hopper på første stopp at de nekter å kjøre videre, men vi motstår fristelsen og kjører videre oppover dalen. Tyskere, dansker og lokale laksefiskere står langs bredden og midt i elva til brystet i vann og kaster med sluk og flue. Én tysker har fått napp. Vi stopper for å se, og mannen roper etter håv. Birkeland fyker inn i bilen, drar fram håven sin og sklir ned skråningen til mannen med bøy på stanga. Tyskeren gliser fra øre til øre mens han ser på den vakre laksen, som er nummer to på en uke. Vi blir fulle av fiskeiver og napper i guiden for å få ham med til stedet hvor han tror vi skal få fisk. Birkeland velger ut noen rød-oransje fluer fra boksen, før elva trekker oss til seg. - Folk blir veldig engasjert. Noen nesten for mye. De løper ut i elva og kaster som gale. Så rasker de sammen utstyret og freser av gårde til neste stopp. Det blir litt feil. Laksefiske skal først og fremst være avslapning og god stemning, sier Birkeland, mens vi haster mot en egnet stein for slukstang. {hellip}men biter ikke

Birkeland forklarer hvor fisken står og peker mot steiner i elva som vi bør treffe like foran med sluken. Det går ikke mange minuttene før vi tror at en liten rakker har bitt på, men kroken har bare festet seg i sena og gir motstand i strømmen. - Det finnes ingen fasit når det gjelder utstyr, farge på flua eller teknikk. En som sto og dunket med flua en hel dag, byttet til sluk og tok to laks på to kast, oppmuntrer guiden. Tre laks på halvkiloen frister med å hoppe heftig like der ute, men lar seg ikke irritere nok av møresildsluken til at de angriper.Etter nesten to timer bestemmer vi oss for å prøve flua og bytter jaktmark. Vaderne kommer på og vi finner et ledig elvestrekk hvor Birkeland sier det er tatt mye og stor fisk. - Det viktigste er at du beveger deg. Ta et kast, gå tre skritt og kast på nytt. Det øker sjansen for fisk, forklarer guiden. Følelsen av rennende vann så tett mot kroppen er fantastisk. Man er i ett med naturen og stresser ned. Birkeland står på land og roper oppmuntrende ord og gir tips om kasteteknikken. Men laks blir det ikke. Vi er litt skuffet. Vi burde i det minste ha fått napp, tyskeren fikk jo fisk! Det er på tide med litt trøst. Da kommer Birkeland med sitt siste råd, og alt faller på plass. Det er et selvsagt råd, som ikke hjelper det spøtt. Men det forklarer hvorfor noen får laks, mens andre står dagevis uten ett eneste napp: - Vær på rett sted til rett tid!