Å diskutere voteringsrekkefølger er en velkjent øvelse blant politiske ringrever i storting og kommunestyrer. Hvilke forslag som kommer først opp til votering kan avgjøre sakenes utfall.Diskusjonen om vi skal ha en eller to folkeavstemninger om et norsk EU-medlemskap, minner betenkelig om diskusjonene på partienes gruppemøter i herredshuset. For det synes klart for all verden, også for EU-kommisjonen i Brussel, at diskusjonen om antall folkeavstemninger om EU er til innvortes bruk. Det har lite å gjøre med at vi av hensyn til EU ikke bør sende av gårde en ny medlemskapssøknad uten at vi mener alvor. Det har å gjøre med indrepolitiske forhold i Norge. For å være mer presis: Det gjelder Bondevik-regjeringens fremtid. For regjeringens såkalte «selvmordsparagraf» innebærer at regjeringen Bondevik oppløses dersom det vedtas å sende en ny EU-søknad i denne valgperioden. Og trolig også i neste periode, dersom trepartiregjeringen fortsetter og KrF og Venstre ikke endrer EU-standpunkt. Det er her en folkeavstemning i to trinn kan være en redningsplanke ved at man overlater til folket å avgjøre om en søknad skal sendes. Det innebærer at regjeringen Bondevik kan holde sammen, enn så lenge.Men for oss fremstår en folkeavstemning om en medlemskapssøknad som spillfekteri og rimelig absurd. For hva skal en slik avstemning tjene til annet enn å være et forkle for Kjell Magne Bondeviks EU-dilemma? Hva slags status skal en slik avstemning ha og hva slags signal sender den til Brussel?Skulle det bli flertall for å sende en søknad, vil EU-kommisjonen oppfatte det som et sterkt signal om et ønsket EU-medlemskap. Og det er, så vidt vi forstår, også den offisielle hensikten med en slik folkeavstemning. Vi skal kommunisere til Brussel at vi denne gang mener business, i motsetning til de to foregående folkeavstemningene.Men verken velgerne eller regjeringen har med dette utgangspunktet forpliktet seg til å godta et forhandlingsresultat. Og vi kan meget vel komme i den situasjon at vi i folkeavstemning nummer to, om forhandlingsresultatet, stemmer nei. Hva slags rolle og funksjon er det folkeavstemning nummer en da har hatt? Eller er det slik at den første avstemningen er ment som en «oppvarmingsrunde» for velgerne, slik at man ved et ja-flertall for å sende søknaden også har beredt grunnen for et ja-flertall ved avstemningen om forhandlingsresultatet?Selv om vi er ihuga EU-tilhengere tar vi avstand fra et slikt politisk taskenspilleri. En folkeavstemning om en folkeavstemning savner sin like i det internasjonale samfunn — og vi trenger ikke å fremstå som en særere nasjon i EU-spørsmålet enn vi allerede er.