Du kan se på meg som en slags komponist. Jeg bruker essenser fra naturens blomsterprakt til å komponere nye symfonier av dufter, sier Kalouguine.Den lavmælte franskmannen lever av å lukte seg fram til nye, forførende parfymer for verdensmarkedet. Han jobber i et godt bevoktet laboratorium i en gammelmodig fabrikkbygning i verdens parfymehovedstad, Grasse i syd-Frankrike. Her er han omgitt av tusenvis av små flasker fylt med blomsteroljer i alle valører, som til sammen utgjør en orgie i utemmede, intense dufter fra naturens skattkammer. Serge er ansatt som «nese» i det tradisjonsrike parfymehuset Fragonard. Han sier det ikke selv, men han er firmaets viktigste og høyest skattede mann. For det er han som hvert år skal lukte seg fram til og komponere nye parfymedufter som kan lokke fram lommeboka til den moderne kvinne og mann.Serge tilhører en eksklusiv og liten yrkesgruppe. Neser utdannes kun i Paris, og på verdensbasis finnes det i dag knapt 300 neser, som jobber i de mest prestisjefylte parfymehusene. Serge fikk bokstavelig talt parfymeduftene inn med morsmelken. Han er født og oppvokst i den lille sørfranske byen Grasse, verdens ukronede parfymehovedstad, hvor et 20-talls fabrikker produserer duftessenser og oljer som brukes av parfymeprodusenter over hele verden. Grasse er en vakker middelalderby som klorer seg fast til fjellsiden 300 meter over havet et par mil fra det asurblå Middelhavet ved Cote d'Azur. Grasse er byen som bokstavelig talt dufter av sitron, fioler og jasmin. Jordene og åssidene er grønne og fruktbare takket være det rike jordsmonnet og det stabile, milde klimaet. En fjellkjede beskytter landskapet mot kalde vinder fra nord. Solen og Middelhavet sørger for den varmen sitrustrærne, mimosaen, jasminen, rosene, lavendelen og alle de hundretalls blomstersortene kan trives i.Det var her verdens parfymeindustri startet en gang på 1500— tallet. Araberne hadde for lengst funnet ut hvordan man utvant og konserverte duftene fra naturens planter ved hjelp av fett, varme, vann, alkohol og ulike destilleringsteknikker. Men i Grasse visste dyktige håndverkere å videreutvikle og industrialisere duftproduksjonen.I starten dreide det meste seg om parfymerte skinn- og lærvarer. For eksempel var velduftende hansker svært populære salgsvarer i riktig gamle dager. Etter hvert vokste det opp små parfymefabrikker som produserte eksklusive dufter for franske overklasse-damer. Fabrikkene ble større, og snart ble parfymer fra Grasse solgt over store deler av verden.I dag har store parfymehus som Yves Saint Laurent, Christian Dior og Armani tatt over det meste av markedet fra sine hovedkvarter i byer som Paris og New-York. Men fremdeles klorer en del tradisjonsrike parfymehus seg fast i Grasse, deriblant Fragonard. Dessuten huser byen flere store fabrikker som produserer blomsteroljer, hovedingrediens i alle parfymer.Rosene som brukes til å lage den legendariske Chanel no. 5, dyrkes fremdeles i en rosehage i utkanten av Grasse. Når du kommer til industribyen Grasse, møtes du av utslipp - i form av fløyelsmyke parfymedufter. Serge snuser inn parfymedufter i alle varianter hver eneste dag, der han rusler mellom tønner av blomsterolje, alkohol og vann i de trauste industrilokalene til Fragonard. Rundt ham jobber kvinner og menn med å tømme ferdig parfyme på små og mellomstore flakonger av aluminium. Glassbeholdere vil de ikke vite av der i gården.- Lys som trenger gjennom glassflasker, påvirker og bryter ned duftstoffene i parfymen i løpet av to-tre år. På en aluminiumsflakong holder den seg frisk i mer enn sju år, sier Serge.Den stilfarne franskmannen med de markerte ansiktstrekkene blir alvorlig og konsentrert når han setter seg ned ved arbeidsbordet sitt. Foran ham står hundrevis av små flasker tett som korgutter på hyllene. Med sin velutviklede nese, som kan skille mellom et tusentall dufter, skal han finne fram til de blandingene av blomsterolje som kan bli til en ny parfyme.Flaskene er korgutter med hver sine stemmer. Serge er dirigenten som skal få fram de fineste harmoniene. Vil du lese mer? Se vår papirutgave.