KRISTIANSAND: — Vi vet fremdeles ikke hvor mye elg vi tåler å ha i Vest-Agder, sier viltforvalter Tor Punsvik ved Fylkesmannens miljøvernavdeling. - Mye tyder imidlertid på at vi har nådd målet om 50 prosents reduksjon i fylkets elgbestand. I dag regner vi med at bestanden er på ca. 5000 dyr.- Det ser ut til at den negative utviklingen vi har hatt når det gjelder dyrenes vekt, nå har stoppet opp. Samtidig ser vi at når vi sammenligner oss med fylkene lenger øst, så ligger de mye dårligere an. Vi har fått igjen for at vi har halvert elgstammen vår, sier Punsvik.Medisinen som ble vedtatt for 12-13 år siden, ser med andre ord ut til å virke. - Hva skjer nå?- Nå skal vi sette i gang en omfattende registrering av beite. Det er A-T Skog som har hovedansvaret for denne registreringen som blir veldig spennende. Å kunne se hva som skjer med matfatet, vil være den beste måten vi kan sikre bærekraftig forvaltning i fremtiden. Eldre okser mangelvare

Tor Punsvik har derfor store forventninger til avklaringen omkring beiteforholdene. Ellers fokuseres det i dag en del på at okser, spesielt eldre okser, er mangelvare mange steder. - Hvilke konsekvenser har det for elgstammen?- Det har en negativ effekt. I og med at de unge oksene må debutere altfor tidlig, får de en overvekt av døtre i forhold til hva de eldre oksene får. Det er en pussig mekanisme som naturen har der, men dette har forskning vist. Og vi ser klart at nå fødes det langt flere kukalver enn oksekalver. Går vi 15-20 år tilbake, var det omvendt. Så der vi har oksemangel, forsterkes den ved at det er unge okser som står for hele bedekningen. I tillegg får ikke de unge oksene sjanse til å få den rolige ungdomstida som de skulle hatt for å bygge opp sin egen kropp. De må ut i kjønnslivets tjeneste altfor tidlig. De gjør også en mye dårligere jobb enn de eldre elgoksene, slik at mange kalver blir født for seint på våren. Vi kan ende opp i en vond spiral dersom vi ikke klarer å få orden på okseandelen i skogen, sier Punsvik. Ta unge elgkyr

— Så oksene bør få en slags amnesti under elgjakta til høsten?- Ja, det er bra hvis vi kan få til at det generelt spares mer okser generelt, og spesielt lar en del okser få lov til å bli store. Hvis man er forsiktig med oksene, vil det jo etter hvert bli en del store okser. Så for de fleste områder anbefaler vi et hardere uttak på elgkyr, sier viltforvalteren.- Men kan ikke også det være farlig?- Jo, det kan veldig fort bli slik at de store tunge elgkyrne som produserer best, står i fare. Det viktige er altså å ta ut mange unge elgkyr som ikke produserer mye kalver, og samtidig spare mer på okser. Det er ikke så lett å holde fokus på begge disse tingene samtidig. Elgjakt er krevende, understreker Punsvik.Han poengterer at en godt grunneierbasert forvaltning nærmest er en forutsetning for å få dette til. - Vi har nå 21 store viltlag i Vest-Agder hvor det er grunneierne som tar ansvaret og har gode virkemidler til å nå disse målene. Dette også fordi de forvalter mye større områder enn i kommuner hvor det er et lappverk av små jaktlag.