Oslo (NTB): Mens Dronning Margrete måtte nøye seg med 59 millioner danske kroner fra staten i fjor, inkludert en apanasje på 7,7 millioner kroner, fikk det norske kongehuset hele 111,5 millioner kroner.
Kong Harald fikk på toppen av dette 7,4 millioner kroner i apanasje, og fikk i tillegg Forsvaret til å ta regningen for Kongeskipet og adjutantene, Statsbygg til å betale vedlikeholdet av mange av bygningene og politiet til å dekke utgiftene knyttet til sikkerhet, skriver Finansavisen.
Dansk underskudd
Selv Sveriges kong Carl Gustaf må nøye seg med mindre, skal man tro regnskapsbøkene.
Svenskekongen fikk i fjor overført 96 millioner svenske kroner for å få kongehuset til å gå rundt, men gir bare innsyn i regnskapet knyttet til drift av hoffet og slottene. Dette skal den svenske Riksrevisjonen være lite fornøyd med.
For det danske kongehuset strakk ikke pengene til i fjor, noe som førte til et underskudd på 12,7 millioner danske kroner.
Det storslagne bryllupet mellom kronprins Frederik og kronprinsesse Mary får det meste av skylden for dette, og prisen for ny «kronebil» ble også noe høyere enn forutsatt, går det fram av regnskapet.
Personlige formuer
Regnskapene fra de tre lands kongehus forteller ingenting om hva de kongelige har i personlige formuer.
Ifølge den svenske avisa Dagens Industri har kong Carl Gustaf og dronning Silvia en formue på rundt 200 millioner kroner, mens barna har formuer på rundt 20 millioner kroner. I tillegg kommer verdien av en rekke unike eiendommer.
I Norge blir kong Haralds formue anslått til rundt 130 millioner kroner, og består blant annet av aksjer og obligasjoner plassert i utlandet, skriver Finansavisen.
Kongen betaler verken inntekts— eller formuesskatt til staten, og slipper også de ordinære statlige avgiftene på varer han kjøper. Slik er det også i Sverige og Danmark. (©NTB)