KRISTIANSAND: — Tilsettingsreglene til Norsk Luthersk Misjonssamband ble først kjent for de ansatte på høyskolen for ca. halvannet år siden, og da var det en del reaksjoner. Noen følte at reglementet rokket ved deres ansettelsesforhold. Dette opplyser tillitsvalgt og høyskolelærer Hans-Olav Hodøl på Mediehøgskolen Gimlekollen.Førstelektor Alf Kjetil Igland var en av dem.- Da jeg ble ansatt i 1999, var jeg ikke kjent med at det var et spesielt dokument knyttet til skolens verdivurdering. Da det ble kjent for meg at skolens reglement stengte for samboere, skilte og praktiserende homofile, reagerte jeg negativt på det, sier Igland.Han vurderer å si opp stillingen sin hvis disse strenge kravene blir stående når styret skal revidere reglene kommende høst.- Jeg var selvfølgelig klar over at Norsk Luthersk Misjonssamband stilte noen krav, men regnet med at de gikk på at ansatte på bred basis kunne identifisere seg med det kristne verdigrunnlaget, samt at skolen skulle legge vekt på å være et konkurransedyktig journalistfaglig alternativ, sier Igland.Han mener skolen bør ha andre tilsettingsregler for journalistlærere enn for øvrige ansatte for å sikre skolen de beste lærerkreftene.Også tillitsvalgt Hans-Olav Hodøl er kritisk til at høyskolen kan fortsette med strenge ansettelseskrav for lærene. Må ikke bli særinger

— Jeg er opptatt av at skolen skal ha et image om at den er åpen for alle og at alle skal føle seg hjemme. Studentene skal ikke bli sett på som noen særinger, men skal bli akseptert i bransjen, sier Hodøl.Også han frykter at strenge samlivsregler for lærerne kan skade skolens troverdighet.- Jeg er redd for at for strenge regler vil gjøre at vi ses på som et sært alternativ. Det tror jeg ikke skolen er tjent med. Vi utdanner journalister til ordinære, sekulære medier, og da er vi ikke tjent med et image om at vi er veldig restriktive. Det ønsker jeg ikke, sier Hodøl. Avskrekkende

Rune Ottosen, professor i journalistikk på Høgskolen i Oslo, frykter at studenter som tilhører de gruppene som utelukkes som lærere også vil kunne føle seg uønsket på Gimlekollen.- Hvis skilte, samboere og praktiserende homofile ikke er verdige til å være i staben, kan studentene reelt sett føle seg mindre verdige og likestilte som studenter. For det er et veldig sterkt signal skolen sender ut når den ikke ønsker slike mennesker i staben. Intensjonene til høyskolens styre er nok de beste når de vedtar et verdidokument, men det kan skremme studenter fra å søke, sier Ottosen.På den andre siden avviser han ikke tanken om en kristen journalistutdanning.- Det burde være plass for en verdibasert journalistutdanning, jeg ser ikke bort fra det. Men det må være en sterk utfordring å forene de ulike målsettingene om journalistfaglighet og tilslutning til Bibel og bekjennelse, sier Ottosen.- Men så vidt jeg kjenner til er det ikke noe å si på den journalistfaglige kvaliteten på studentene fra Gimlekollen, legger han til. Må ha noen krav

Tillitsvalgt Hans-Olav Hodøl er åpen for at det skal stilles noen krav ved tilsetting av lærere.- Jeg forstår at Misjonssambandet må stille noen krav til de ansatte, ellers ville det ikke være noen hensikt for dem å drive skolen. Spørsmålet er hvilke krav som er hensiktsmessige og berettiget å stille til journalistlærerne, sier Hodøl.Han forteller at de kommende, reviderte reglene ikke skal gjelde for dem som allerede er ansatt på skolen.- Nå skal tilsettingsreglementet revideres, og det skal ikke tres ned over hodet på dem som allerede er der. Det skal kun gjelde ved nyansettelser slik at ikke forholdene blir annerledes enn folk trodde de var. Eieren bør få stille krav og de må være så åpne at folk vet hva de går inn i, sier Hodøl.- Holder det med at ansatte forplikter seg på å jobbe under en kristen formålsparagraf?- Jeg har forståelse for at reglene må være noe mer håndfaste og konkrete, ellers blir de for utvannet. Det må stilles krav til bekjennelsesplikt, men hvor streng skolen skal være i forhold til samlivsspørsmål og trossamfunnstilhørighet, det må vi diskutere, sier Hodøl.