SØGNE: — Jeg bestemte meg da jeg var baby. Men etter at Geir og Iwo fant meg er jeg blitt enda sikrere, sier Stian og tar et godt tak rundt hunden som snuste seg fram til ham.Han slipper fort. Politibilen er mer spennende. Han får lov til å sitte inn. Får lov å sette på blålys hvis han lover å ikke trykke på sirenen..... Veeel, man får ikke mer moro enn man lager selv. Noen sekunder senere uler det for full musikk fra bilen.Mamma Marie Therese Frette står i bakgrunnen og er bare såre fornøyd for at alle de vonde tankene viste seg å være unødvendige. Plutselig søkk vekk

Det var tirsdag ettermiddag Stian plutselig ikke var å finne i Skytterveien i Vedderheia i Søgne lenger.- Vi begynte å lete. Men nei. Da ingen andre unger manglet, begynte jeg å bli redd. Og da det begynte å regne og han likevel ikke dukket opp, ble jeg livredd, forteller mamma.Etter halvannen times leting, ble politiet koblet inn. Da var mamma oppløst av tårer og ville, vonde tanker.Iwo og Geir Iversen kastet seg i politibilen, kom så fort de maktet, og etter en halvtimes snusing og leting var Stian trygt tilbake i mammas trygge favn igjen.Stian er lykkelig for at alt gikk bra, selv om han ikke helt forstår mammas redsel.- Jeg skulle jo bare opp til Stig i barnehagen, sier han, og er litt stolt.Over at politiet måtte finne ham. Og at han har blitt kjent med en politimann.Mamma forteller om hvor ille det er å ikke finne barnet sitt. Hun takker Geir Iversen for at han roet henne ned.- Politiet var fantastiske. De kom på ti minutter. Geir sa jeg kunne slutte å gråte. Han lovet å finne Stian. I ettertid angrer jeg nesten på at jeg ikke ringte politiet før, sier hun.For sitt indre blikk så mamma Stian flytende i ei tjønn. Hun så ham sige ned i gjørma i ei myr. Og hun så ham bli tatt med av en fremmed, pedofil mann.- I tillegg skammet jeg meg. Jeg skjemtes skikkelig da jeg måtte ringe politiet og be om hjelp. Tenkte liksom at jeg ikke greide å holde kontroll selv, forteller Marie Therese Frette. - Ring, for all del ring

Dette skal være en vanlig reaksjon. Geir Iversen sier det slik:- Nøl aldri med å ringe oss i politiet. Vi er profesjonelle i forhold til leting. Det er mye bedre å ringe oss ti ganger for mye enn én for lite. - Du roet mor med å love å finne sønnen?- Jeg var aldri i tvil. Vi lager profiler ut fra letestatistikk. Vi har profiler for barn, for demente, for aktive friluftsfolk og så videre. Erfaringen viser at barn ofte finnes i kort avstand fra hjemmet, sier Iversen.Dessuten stolte han på hunden sin. Fem år gamle Iwo er en vilter og særdeles spiss malinois. - Han var sørlandsmester i lydighet da jeg kjøpte ham og begynte trening til politihund. Han er i ferd med å bli skikkelig flink, sier Geir Iversen.Iwo snuste seg oppover boligfeltet og litt inn i skogkanten. Geir Iversen skulle til å starte leting i skogen da han fikk øye på noe som fikk ham til å glemme både profiler og letestatistikk.- Jeg så en gravemaskin borti hogget. Da tenkte jeg på meg selv som femåring. Og ganske riktig: Iwo dro skikkelig i bandet i retning gravemaskinen. Like ved var Stian, forteller Geir Iversen.Før han sier litt strengt til femåringen:- Lover du aldri å gå så langt igjen uten å si ifra?- Ja, ja, eeh, jada, kommer det fra Stian. Som helst vil inn i bilen for å trykke på sirenen igjen. Men det går ikke. Han får vente til han selv blir politimann.