— Hadde det vært en Ap-fyr som hadde gjort det samme, hadde nok neppe det samme skjedd. Jeg ble truffet av innholdet i sangen, jeg.Det blinker i Mandalselva denne formiddagen. Sola kaster hete stråler nedover Skalldyrfestivalens andre dag, og vi sitter på utekafé på brygga. Eva har nølende bestilt et halvt rundstykke - det er egentlig for tidlig med noe frokost, selv om klokka har passert ni.- Jeg er ikke noe frokostmenneske jeg, forklarer hun - og rundstykket blir stående lenge. 24-åringen er på snarvisitt i hjembyen Mandal for å få med seg Skalldyrfestivalen. Og få et pusterom fra hektiske dager i Landbruksdepartementet. En dag i vår ringte nemlig politisk rådgiver for Lars Sponheim, Alvhild Hedstein, og lurte på om hun ville være politisk rådgiver i Geir Olsens fravær. Han har nemlig pappapermisjon i høst.- Jeg satt på Hr Redaktør med noen venninner da telefonen kom. Det var en svært hyggelig og smigrende telefon å få, men jeg ba om betenkningstid. Ikke fordi jeg ikke trodde jeg ville takle en slik jobb, men fordi jeg var midt i studier, forteller Eva.Noen dager etter ringte sjefen sjøl, Lars Sponheim, og overtalte henne. Dermed ble statsvitenskap-studier parkert på hylla for to måneder for å jobbe med «storpolitikk» i hovedstaden. Eller for å være mer korrekt: Hun skal styre Sponheims gjøren og laden hva angår hans rolle som partileder, og bare i liten grad ha med landbrukspolitikk å gjøre.- Sant å si kan jeg ikke mye om landbrukspolitikk, innrømmer den unge damen - og det selv om hun har bodd på Østre Skogsfjord med både høner og sauer. Faren, Johan, var også birøkter. - Jeg pleier å si jeg har kjørt Gråtass når noen spør om min erfaring fra landbruket, flirer Eva. Flott barndom

Hun beskriver barndommen som flott på alle måter. En viktig del av livet har alltid vært idrett, særlig håndball som hun fortsatt bedriver når hun er i Mandal. Hun vokste opp med en eldre bror og yngre søster - først altså på Østre Skogsfjord, siden på Vestnes.Politikk var hun ikke spesielt interessert i som ungdom. Hun fulgte jo med, men det var under en paneldebatt på Mandal videregående skole at hun - som da var 17 år - fikk et kick. Et politisk kick, så å si.- Mot slutten av debatten gikk representanten fra Venstre, Alf Helge Greaker, opp på stolen og sang noe han selv hadde laget. Handlet om noe i retningen av mindre makt til makteliten, mer makt til meg og deg. Etterpå snakket jeg og flere andre jenter med ham, og vi ble enige om å starte lokallag.Hun smiler over den perioden. De ville jo gjøre noe - jentene. Få til noe. Mellom Vigeland og Mandal stod det en gammel kiosk som var tom og ingen brukte. Venstrejentene skrev brev til kommunen og krevde den fjernet.- Og det gjorde de. Hver gang jeg kjører forbi, tenker jeg på min første politiske seier, sier Eva og ler. Kjapp vei opp

Siden ble hun fylkesleder i Unge Venstre, og ble kjapt valgt inn i både sentralstyret og landsstyret.- Det er et lite parti og kjapp vei opp om du er litt engasjert, forklarer Eva. Hun er en som liker utfordringer, og liker å ta sjanser. Hun trengte derfor ikke masse betenkningstid da hun ble spurt om å bli generalsekretær i Unge Venstre. Hun hoppet av lærerutdanningen hun var i gang med, og flyttet til Oslo. Det ble startskuddet for de to mest slitsomme årene i hennes liv.- Det var fullt trøkk absolutt hele tida. Det er sannelig en grunn til at den stillingen er på åremål, sier hun. Det er få ansatte i organisasjonen, og generalsekretærstillingen er den eneste på full tid. Med en årslønn på rundt 200.000 kroner, er det klart du må være idealist for å holde ut.Hun vil ikke si hun angrer på at hun tok jobben.- Men det var veldig tøft og sterkt press fra alle kanter, sier Eva som likevel betrakter perioden som svært spennende. Blant annet var hun mye i Bosnia og Serbia for å bidra til oppbyggingen av demokratiet i Unge Venstres søsterorganisasjoner der. Da hun etter en tid oppsøkte landene, fikk hun se hvilken markert forbedring som hadde skjedd de siste årene.Hun har omsider gitt seg i kast med rundstykket. Rundt oss begynner Mandal virkelig å våkne til denne andre dagen under Skalldyrfestivalen. Hun synes det er storveies å være i hjembyen, og gleder seg blant annet til et utdrikningslag for en venninne.Når vi snakker med henne, har hun unnagjort to uker som politisk rådgiver i departementet. Det har ikke vært kjempehektisk, fordi sjefen har vært på ferie og på et ministermøte på Island. Men når han kommer tilbake, er det full fart. En viktig del av jobben vil være å koordinere mediekjøret mot den profilerte landbruksministeren. Dessuten skal de reise mye innenlands i høst, der Sponheim skal åpne diverse landbruksmesser og så videre.- Det blir en bratt læringskurve dette. Enormt mye nytt. Men morsomt, sier Eva om sine første uker som rådgiver. En annen tidkrevende arbeidsoppgave har vært å skrive leserinnlegg og kronikker til avisene - signert Lars Sponheim. Det er altså ikke sikkert at det er han som har skrevet innleggene du leser i avisa. Men han godkjenner dem, forsikrer Eva. Fortsetter utdannelsen

Når hun er ferdig med perioden hos Sponheim, skal hun fortsette utdannelsen innen statsvitenskap. Helt hva hun så skal ende opp i, vet hun ikke. Men hun vet at hun ikke skal stille opp som stortingskandidat på nytt, slik hun gjorde i 2001. Da stod hun i utallige stands, stilte opp på intervju og paneldebatter som listetopp for Venstre i Vest-Agder. Men velgerne sendte ingen venstrepolitiker fra fylket til Stortinget.- Jeg var for ung og uerfaren til den rollen, merket jeg. Du skal ha både tyngde, erfaring og viten for å bryne deg mot Ansgar Gabrielsen og Jon Lilletun. Det hadde ikke jeg, og falt kanskje igjennom hos velgerne, sier hun i dag. Og nå vil hun uansett gjøre seg ferdig med studiene framfor å stille som kandidat igjen. Det lar seg ikke gjøre å kombinerer studier og valgkamp.Hun er sannsynligvis heller ikke klar for å fortsette i lokalpolitikken når denne valgperioden er over. Hun sitter som eneste for Venstre i Mandal bystyre, i seg selv tungt nok. Men hun betrakter ikke lokalpolitikken som så veldig spennende heller.- Det blir litt å flytte på 50-lapper og lite politikk, sier hun.Derimot synes hun det er både artig og interessant å sitte i planutvalget, selv om det blir litt mye «gutta boys» med Alf G. Møll og Sven Tallaksen - ringrever som har sittet lenge i utvalget. - Det kan jo høres kjedelig ut å sitte i et slikt utvalg, men det er et spennende saksfelt det er mulig å drive politikken innenfor, selv lokalt. Her kan man tydelig se hva de enkelte partiene står for når vi for eksempel skal stemme over dispensasjoner i strandsonen, sier hun. EU-tilhenger

Hun følger forresten ikke Venstre-politikken i ett og alt. Hun er nemlig EU-tilhenger. - Veldig til og med, sier Eva. Hun mener Norge er best tjent med å være med der bestemmelsene tas, selv om EU fortsatt har et stort demokratiproblem. Hun håper partiet etter hvert blir med EU-vennlig.- I Norge kunne demokratiet også blitt bedre. 16-åringer burde få stemmerett. Mange ungdommer er mer modne for å stemme og stemme riktig i henhold til sin overbevisning, enn en 40-åring er. Aldersgrense kan i mange sammenhenger være kunstig, tror hun.Vår tid med Eva er snart over, men vi trasker opp på Uranienborg for å ta bilde. Mandal er et flott skue denne solskinnsdagen her fra toppen, og Eva legger ikke skjul på sin kjærlighet til hjembyen.På vei ned spør vi om hun har kjæreste, og hun avgir straks standardsvaret slik alle travle mennesker gjør: «Har ikke tid.» Men vi skjønner likevel at hun gjerne vil ha en staut kar når hun tilføyer at vi gjerne må lage en kontaktannonse for henne på denne siden.Det er herved gjort. Hører dere, karer?