Kristiansand: — Hver mandag kommer jeg hit for å drive med håndarbeid, høre andakt og småprate. Det er alltid så koselig, forteller Astri Olsen som er den av dagens medlemmer som har vært i foreningen lengst. Det var høytid over samværet da den tradisjonsrike kvinneforeningen feiret sitt 125-årsjubileum i Flekkerøy kirke i går. Med taler, sang, smørbrød og marsipankake fra lokal baker, var det nesten som å være i konfirmasjon selv om jubilantene var godt over konfirmasjonsalderen. Arbeidsforening

Medlemmene mimret, pratet og nøt vakker musikk fra koret Hymnos. Mange har hatt både mor, bestemor og tanter i foreningen i mange år, så dette er minnenes dag. Siden 1879 har foreningen vært en del av miljøet på Flekkerøy. De ser det som sin oppgave å bære en del av ansvaret for det kristne arbeidet på øya.- Foreningen har helt fra starten av vært en arbeidsforening. Medlemmene har strikket, sydd og heklet for å skaffe gevinster til den årlige basaren, forteller et av de trofaste medlemmene gjennom mange år, Ester Norheim.Hun forteller om den første basaren foreningen arrangerte i 1892, da de fikk inn 222 kroner og 24 øre. Nå får de inn omtrent 100.000 i året. Pengene går til Norsk Misjonsselskap, Sjømannsmisjonen og Israelsmisjonen. Medlemmene er enige om at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. - Det blir ikke så mye håndarbeid som før, de unge jobber og har ikke så god tid som vi har. Det er bare vi gamle som har tid til å treffes på mandagene, sier Olsen, som er litt bekymret for rekrutteringen.Som takk for lang og trofast tjeneste får hun ros og en fin blomsteroppsats. Støtteforening

— Astri er helt fantastisk, hun stiller alltid opp. Hun baker, hekler og har alltid noe hyggelig å si. Hun baker rundstykker før vi andre er oppe om morgenen. Det er ikke få som har hatt glede av nybakte rundstykker en tidlig morgentime, forteller Lilli Guttormsen, som sammen med noen andre kvinner fra øya har startet støtteforeningen La nålen hvile.- Vi jobber, så vi har ikke tid til å komme på forening klokka to på mandager, dessuten er vi ikke så glad i håndarbeide, innrømmer hun leende. Vi treffes for å prate og kose oss, så samler vi inn penger og handler gevinster til basarene, forteller Guttormsen, som ikke har planer om å bli medlem av jubileumsforeningen før hun blir pensjonist.