KRISTIANSAND: Nå er John Sandell sint på regjeringen.
— De laget et rundskriv inne i Arbeidsdepartementet som regulerer tolk- og ledsagerhjelpen vi døvblinde får. Resultatet er kort sagt at jeg må droppe fire treninger denne uka.
Det er rundt fem hundre døvblinde i Norge. Nå havner saken om tilgang til tolketjenester i Stortinget.
Den døvblinde 68-åringen John Sandell er idrettsmann og sjakkspiller, med et aktivitetsnivå som kan ta pusten fra de fleste såkalt friske mennesker. Han har gått Besseggen på langs, han sykler tandem, løfter vekter. svømmer, jogger, klatrer i klatrevegg, og har til og med drevet med skiskyting.
Snubler
100 prosent blind er han ikke. Men synet er i ferd med å forsvinne for ham. Og i fjor måtte førerhunden pensjoneres.
— En tolk eller ledsager er et bindeledd mellom oss som er døvblinde og de som hører og ser. Jeg tenger ledsager for ikke å snuble når jeg løper, for å finne fram i rommet med vektene på Spicheren og for å kunne reise til et stevne.
Og det har han fått. John Sandell har møtt opp i både treningssentre og Kristiansand Sjakklubb med ledsager til hjelp.
Kontroll
— Nå spiller jeg sjakk uten ledsager. Men styrketreningen tør jeg ikke gjennomføre uten hjelp. Og hvis jeg jogger uten hjelp, snubler jeg ofte og slår meg, sier han.
Sandell var en periode leder av Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB). Han reagerer på kontrollregimet som følger med de nye retningslinjene fra NAV.
— Før fikk jeg tolk når jeg trengte det. Nå må jeg i en søknad beskrive i detalj hvordan jeg har tenkt å trene og hva som er hensikten med det. I praksis blir bruken min av treningssenteret Spicheren kategorisert som en sosial aktivitet, som ikke kan prioriteres. Jeg synes detaljkontrollen her er helt gal. Vi blir mer isolert hjemme. Jeg trodde politikerne ville vi skulle være aktive i samfunnet, sier John Sandell.
For få tolker
— Bakgrunnen for at de nye retningslinjene ble innført nasjonalt, var at det ikke var mange nok tolker tilgjengelig i forhold til behovet, forklarer Paal Pedersen i NAV Vest-Agder.
Det var altså ikke et kostnadsspørsmål.
— Dette gjelder imidlertid ikke i fylket vårt. Her er antallet brukere lavt, og det er tolker nok.
— Hvorfor har man da strammet inn på bruken?
— Når det kommer et slikt rundskriv, er det fordi man ønsker lik praksis i hele landet. Det er ikke opp til hvert enkelt fylke å etablere sin egen måte å gjøre det på, sier Pedersen.
Tar saken opp i Stortinget
Robert Eriksson (Frp) er leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han reagerer kraftig på de nye reglene, og tar saken opp i Stortinget 13. februar.
— Hvis dette ikke er et kostnadsspørsmål, så har regjeringen feilet i å sørge for opplæring av et tilstrekkelig antall tolker og ledsagere. Vi har etterlyst gode svar på dette i høst, men får ikke ordentlige svar fra regjeringspartiene. Nå tar jeg saken opp igjen med Anniken Huitfeldt i spørretimen, sier Eriksson.
— Hva tenker du om at man praktiserer reglene like strengt i Vest-Agder som i Oslo, når det er tilgjengelige tolker her sørpå?
— Jeg tenker det må være lov å bruke innsiden av hodet til å tenke med. Ledige tolker må tas i bruk for å hjelpe dem som trenger hjelp for å fungere i hverdagen, sier Eriksson.