FINSLAND: — Hvor lenge har du vært medlem i Det Norske Totalavholdsselskap?
— Du, jeg meldte meg inn i barnelaget i DNT da var jeg sju år, og er fortsatt medlem.
Forsatte i barnelaget
— Hva gjorde at du ble leder?
— Da barnelaget her på Finsland skulle legges ned i 1974 fordi de ikke hadde noen leder, syntes jeg det var dumt. Det var da jeg startet opp som leder. Fikk tak i ei til, Kari Åsland. Vi hadde møter med barna, holdt en liten tale om alkohol og ba. Men vi måtte ha litt moro og lek også. Og vi bakte boller. Vi begynte med 30-40 barn, som blei til 60, så 70. På slutten var det noen og 80 barn. Barna var i alderen sju til 18 år, de fleste var under seksten. Jeg trivdes så godt at jeg holdt på i 40 år, da følte jeg at jeg begynte å bli litt gammel. Og det var kommet en ny tid. Det var vanskelig å skaffe ledere. Ungene begynte på håndball, fotball og forskjellige ting. Barnelaget for DNTs lokallag er i dag lagt ned.
Likte gårdsarbeid
— Du har tilbrakt det meste av livet ditt på gård. Hvordan var livet som bondekone?
— Livet har vært en glede for meg. Jeg fikk tre barn, men mistet en sønn da han var 29. Jeg likte å være bondekone, likte alt ved gårdsdrift. Ut, ut i det fri, ut på jordene. Der likte jeg meg godt, bare det ikke regnet for mye. Jeg likte meg i fjøset også. Vi hadde åtte kyr, griser, høns og kalver. I dag bor jeg ikke på gården lenger, den ble solgt til et av barnebarna mine. Nå bor jeg i en leilighet som sønnen min har bygget i andre etasje på sitt hus. Men jeg er fortsatt i Finsland.
Finsland-patriot
— Hvordan har det vært å bo i Finsland?
— Jeg er ikke født her, men har bodd her det meste av livet. Det er et fint sted. Da Finsland kommune ble slått sammen med Greipstad til Songdalen, ble det greit det også.
— Noen hobbyer?
— Jeg har vært med i mye kristent arbeid, bondekvinnelaget, avholdsforening, menighetsrådet. Om sommeren var det fullt arbeid ute på jordene, men om vinteren strikket og sydde jeg. Jeg synes jeg har hatt et godt liv.