Høyesterett har enstemmig opprettholdt dommen fra Agder lagmannsrett der kommunen ble holdt erstatningspliktig for vedvarende mobbing gjennom flere år da den nå 31 år gamle mannen var elev ved Hellemyr skole. I tingretten ble for øvrig kommunen frifunnet.

Under ankeforhandlingen i Høyesterett var det ikke uenighet mellom partene om at den spedbygde og sosialt utestengte gutten ble mobbet på skolen, men det var uenighet om denne mobbingen utløste erstatningsplikt for kommunen som ansvarlig for skoledriften.

I strid med loven

Høyesteretts førstvoterende, dommer Ingse Stabel, skriver i dommen at det ikke er tvilsomt at den vedvarende mobbingen gutten ble utsatt for, var i strid med de krav daværende skolelovningning satte. "Spørsmålet er om skolens håndtering av saken, først og fremst ved at mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med rimelighet kunne forvente av kommunen", skriver Stabel, og fortsetter:

"Nå var det ikke slik at skolen ikke rettet oppmerksomhet mot gutten. De ansatte var klar over at han skilte seg ut, at hans sosiale ferdigheter var svake, og at han ikke hadde kamerater. Problemet var, som jeg har vært inne på, at oppmerksomheten først og fremst ble rettet mot ham, og ikke i særlig grad mot dem som mobbet ham. Gutten skulle utvikle sine sosiale ferdigheter, og han og mobberne skulle skvære opp og bli venner. Det fremgår av professor Rolands skriftlige erklæring for Høyesterett at megling mellom mobber og mobbeoffer som strategi i dag frarådes nasjonalt og internasjonalt av de aller fleste, og også av norske skolemyndigheter".Dommer Stabel anfører at problemet i saken er det som ikke ble gjort. Tiltakene skulle i langt større grad vært satt inn for å identifisere og irettesette mobberne.

Feilvurdering av skolen

"Selv om skolens ansatte, og særlig klassestyreren, utvilsomt har forsøkt å gjøre sitt beste i en vanskelig sak, skulle de, i en situasjon som vedvarte år etter år uten å bli bedre, gjort mer for å avklare forholdene. Først og fremst skulle de forsøkt å identifisere mobbene, og sette inn tiltak direkte rettet mot dem. Særlig på dette punkt synes det å ha vært en feilvurdering å overlate en så stor del av oppfølgingen til klassestyreren alene. En samlet vurdering av de forhold jeg har gjennomgått, tilsier etter mitt syn at de krav gutten med rimelighet kunne stille til skolen, var tilsidesatt".

Andrevoterende i Høyesterett, dommer Arnfinn Bårdsen, skriver i dommen at "det er etter mitt syn et massivt belegg for å si at skolebarn og deres foreldre har en berettiget forventning om at skolen gjør det som står i dens makt for å avdekke, avverge og motarbeide mobbing, Reguleringens samlete omfang, detaljgrad og rettighetsorientering er en del utviklet siden slutten av 1980-tallet, da gutten begynte på skolen. Kunnskapen om rnobbingens potensielt ødeleggende virkninger er imidlertid ikke ny, Og den grunnleggende forventningen om at skolen drar omsorg for skolebarna må ha vært omtrent den samme den gang som nå".