LONDON: De har vunnet alt som kan vinnes iinternasjonal kvinnehåndball. OL, EM, VM, Champions League. De har vært med påå sette farge på norsk håndball i ti år, og nok en gang var de sentrale iNorges vei mot et internasjonalt mesterskapsgull, i det som var Norges tiendefinale siden år 2000. Men for Kristine Lunde-Borgersen og Katrine Lunde Haraldsenvar det lettere å spille selve kampen enn å finne passende ord etterpå.
— Dette var deilig. Veldig bra. Vi er selvfølgelig veldigfornøyde. Jeg vet ikke hva jeg skal si, du får noen dårlige svar, nå, beklager,sier Katrine Lunde Haraldsen, og ler.
Tvillingsøster Kristine Lunde-Borgersen sliter også med å fåde rette ordene ut.
— Vi vant gullet, det var det vi ville, nå er vi ferdige medkampen, den er glemt. Det er bare en deilig følelse, sier Kikki og smiler.
De to har hatt et variabelt mesterskap, men i semifinalenmot Brasil var begge enorme. Mot Montenegro startet Lunde Haraldsen i mål, menhadde ingen stor dag på jobben. Hun endte på en redningsprosent på 24.Lunde-Borgersen noterte seg for en scoring, og spilte ikke all verdens.
Men det lag selvsagt ingen demper på gullfeiringen for32-åringene fra Hånes i Kristiansand, som etter kampslutt i London var mestimponert over selve medaljene.
— Se så fin den er, og kjenn så tung den er. Det er denfineste medaljen vi har fått noen gang, sier de to i kor mens de stolte viserfram medaljene til Fædrelandsvennen.
Så bar det tilbake i deltagerlandsbyen, før de noen timersenere dukket opp til fest i London sentrum.