KRISTIANSAND: To av de tre benekter å ha begått grov, uprovosert vold mot forsvarsløse personer. I to av tilfellene mener påtalemyndigheten at volden bærer preg av mishandling. — Jeg vil helst flytte når han slipper ut av fengsel. Men det har vi ikke råd til. Den 75 år gamle mannen som sier han ble skambanket av naboen bærer fortsatt sterkt preg av volden, ett år etter hendelsen.

Plasseringen av søppeldunkene utenfor husene i det tettbygde området i Mandal skapte irritasjon. Den 45 år gamle tiltalte flyttet naboens søppeldunker vekk fra sitt hus på grunn av mulig brannfare. Irritasjonen endte med at 45-åringen, ifølge den 75 år gamle mandalitten, kom på besøk.

— Jeg så han kom, åpnet døren og husker nesten ingen ting før jeg til slutt våknet bevisstløs på stuegulvet. Han sto over meg med et lite flir. Da jeg beveget meg, kjente jeg en fot inn i siden på kroppen. Der og da tenkte jeg at skal jeg fortsatt leve videre, må jeg bare forholde meg rolig. Han var så sint at jeg var redd han skulle ta livet mitt. Så gikk han, fortalte fornærmede.

Ble nektet hjelp

Jeg var alene hjemme da dette skjedde, og gikk tilbake til naboen. Hans daværende samboer åpnet døra, og jeg ba om hjelp til å ringe etter sykebil. Øyet mitt var helt gjenlukket, så jeg kunne ikke se tallene på telefonen. Men hos naboen fikk jeg bare beskjed om at det var ingen hjelp å få. Så gikk jeg hjem og ventet til kona mi kom. Da ble det ringt etter ambulanse, forklarte 75-åringen i retten onsdag.

Preget

Pensjonisten fra Mandal fortalte om en tilværelse som hadde blitt ganske annerledes etter voldsepisoden. Han kan ikke lenger stå oppreist mer enn fire-fem minutter før han må sette seg. Og han fortalte at han har mistet mye av synet på det ene øyet.

Den tiltalte 45-åringen benektet å ha vært på besøk hos sin nabo. Og han tok avstand fra anklagene om vold. Han hadde overhode ikke gjort noe, sa 45-åringen i retten.

Aktor: - Men det er funnet et blodig smykke som tilhører deg inne hos 75-åringen?

Tiltalte: - Det må være et smykke han har plukket opp på utsiden og tatt med seg inn i huset. Annen forklaring har jeg ikke.

Den tiltalte erkjente vold mot sin eks-samboer etter et fuktig besøk på et av utestedene i Mandal. På dette utestedet mente tiltalte at hennes samboer hadde blitt så psykopatisk, at han hadde klapset til henne.

Tystet

Eks-samboeren gjorde også politiet oppmerksom på at tiltalte hadde narkotika hjemme, og dette ble senere beslaglagt av politiet og er tatt med i tiltalen.

Ifølge eks-samboeren ble tiltalte rasende da han hørte at hun skulle vitne i saken mot ham. Det endte med at tiltalte skal ha ha truet med å knuse kneskålene hennes dersom hun vitnet i saken. Denne uttalelsen trakk tiltalte tilbake, hevdet han i retten, men er likevel tiltalt.

Tilstod vold

En 20 år gammel mann fra Vennesla gikk løs på en 18-åring på Vigeland hovedgård natt til 1. mai i fjor. 18-åringen ble slått i ansiktet med knyttet hånd, sparket og slått mens han lå på bakken. Volden førte til et kutt i munnviken som måtte syes med to sting.

I Kristiansand tingrett erkjente den tiltalte straffskyld for denne voldsepisoden da han møtte i rettssal to onsdag.

I november i fjor ble 20-åringen innbrakt av politiet. Han satte seg kraftig til motverge, og truet også en polititjenestemann. I forkant av arrestasjonen hadde tiltalte vært passasjer om bord på danskeferja. Der hadde han i beruset tilstand urinert oppetter veggen på dametoalettet og opptrådt truende overfor ansatte og vektere.

Slo i selvforsvar

Den 30 år gamle svensktalende mannen benektet de to groveste voldstilfellene da han forklarte seg i Kristiansand tingrett onsdag. Han erkjente i retten å ha slått, men at det skjedde i nødverge og for å forsvare seg.

30-åringen er tiltalt for i alt fem voldstilfeller. I tillegg er han tiltalt for trusler, skadeverk, narkotikabruk og for å ha nektet å oppgi personale til politiet.

I retten fortalte han at voldsepisoden mot en medfange i Kristiansand fengsel var utløst av at medfangen hadde oppført seg dårlig, og at han reagerte på at mannen hadde begått seksuelle overgrep.