Tre dager etter operasjonen er Otto Arvid Dillerud i livlig samtale med Dr Erik Mulder Pettersen Foto: Kjartan Bjelland
Han rakk hjem til jul, og er i forholdsvis god form. Otto Arvid Dillerud retter en dyp takk til teamet på Sørlandet Sykehus som opererte ham, og fulgte ham opp i "raskere tilbake"-behandlingen. Foto: Kjartan Bjelland
- En jeg kjenner var gjennom en tilsvarende operasjon for et år siden. Og han er ennå ikke så frisk og rørlig som jeg er etter ti dager, sier Otto Arvid Dillerud Foto: Kjartan Bjelland
Otto Arvid Dillerud er hjemme igjen i Lyngdal etter en omfattende operasjon. Foto: Kjartan Bjelland

6 centimeter i diameter. Nesten som et melkeglass. Så stor var utposningen på hovedpulsåren til Otto Arvid Dillerud. Hvis aorta sprekker, er sjansene for overlevelse små.

— Jeg hadde vel daua, sier han selv.

Det er vanskelig å oppdage tilstanden. Men symptomer som kan ha andre årsaker, gjorde at fastlegen fikk tatt bilder som avdekket utposningen på hovedpulsåren i tide. Dermed kunne karavdelingen ved Sørlandet sykehus planlegge en operasjon. Det gjøres når diameteren er over 5,5 centimeter.

Operasjonen er relativt risikofylt. Men alternativet er verre.

Operasjonen som pasienter med utposning på hovedpulsåren er stort sett uendret siden 1960-tallet. Nyheten er den postoperative behandlingen, som får pasienten raskere tilbake. Foto: Kjartan Bjelland

Omfattende inngrep

Første gang Fædrelandsvennen hilser på Otto Arvid Dillerud ligger han i kunstig koma og kan ikke hilse tilbake. Det er mandag 9. desember og han ligger i full narkose på en operasjonssal.

Snart får han hele magen skåret opp. Tarmer legges til side så kirurgen kan komme fram til hovedpulsåren. Operasjonen er omfattende.

Rekonvalesenstiden kan bli lang. Men denne pasienten har antagelig mindre risiko for komplikasjoner i ettertid, får vi vite.

— God service!

Allerede mandag kveld tilbys Dillerud sitt første måltid etter operasjonen.

Jeg har vanskelig for å finne ord. Men jeg ante ikke de var så flinke på Sørlandet sykehus

Tirsdag skal han opp av sengen og gå minst femti meter.

Torsdag stiller han opplagt til intervju med Fædrelandsvennen, som lurer på hva i alle dager som foregår.

— Det er god service her! Jeg har ikke så mye sykehuserfaring. Men helst vil jeg bare bli værende, smiler pasienten og ler litt av seg selv.

— Har du mye vondt?

— Tja. Det er kanskje litt ømt. Du vet, de måtte åpne meg helt.

Pasientene i "Raskere tilbake"-løpet skal bevege seg mer. Allerede dagen etter operasjonen skal de gå femti meter. Foto: Kjartan Bjelland

Den nå pensjonerte arbeideren, med bakgrunn fra Elkem og Knaben gruver, har vært gjennom noen løp før. Han fikk silikose som gruvearbeider og har vært hjerteoperert.— Det er heftige saker dette her. Men jeg har full tillit til legen og temaet rundt, sier han.

Først i landet

Karavdelingen ved Sørlandet sykehus er den første karavdelingen i landet som tar i bruk et nytt postoperativt behandlingsløp. "Fast track" kalles det på Rigshospitalet i København, som teamet fra Kristiansand har besøkt for å lære av.

— Hos oss kalles det "raskere tilbake". Poenget er ikke å få pasienten fortest mulig gjennom systemet, men å få kroppen til å restitueres på en god måte og unngå komplikasjoner, sier enhetsleder Torild Haustreis på sengeposten.

I dette behandlingsløpet stilles det tøffere krav til at pasienten bidrar selv. Det innebærer blant annet at det underskrives en slags avtale om målene for hver dag.

— Det gjør vi for å sikre god informasjon. Vi bruker mye tid på å informere pasientene riktig, og avtalen som underskrives er et ledd i det, sier karkirurg Erik Mulder Pettersen.

Også dette er en del av behandlingen.

— Godt informerte pasienter er mindre stresset. Det kan minske behovet for smertestillende, og gi økt motivasjon, forklarer han.

dillerud hjemme001.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Kutter morfin

Bruken av smertestillende er et annet viktig element i denne behandlingen.

— Morfin er effektivt, men vi forsøker å unngå å bruke det på disse pasientene. Morfin påvirker pusten og fordøyelsen negativt og kan lamme tarmen, sier Pettersen.

I stedet gis epidural og andre midler med mindre bivirkninger.

Kombinasjonen av disse tingene, og god oppfølging fra sykepleier og fysioterapeut, gjør det mulig å satse på utskriving allerede etter fire-fem dager etter operasjonen, om alt går etter planen.

Takker dypt

Fædrelandsvennen vil se hvordan det går med pasienten etter én uke til. 19. desember må vi til Lyngdal for å treffe Dillerud.

Nå går Otto Arvid Dillerud tur hver dag. Fædrelandsvennen møter ham igjen ti dager etter operasjonen, da han hadde en utposning på hovedpulsåren på størrelse med et melkeglass. Foto: Kjartan Bjelland

Han er så travel at det bare er en liten time denne bestemte dagen han har tid til oss før jul.

— Jeg ble jo liggende noen dager på sykehuset, og da er det mye man vil ordne når man kommer ut, sier han.

Han har ikke rørt smertestillende siden han ble utskrevet mandagen en uke etter operasjonen. Nå går han tur hver dag og gleder seg til jul.

— En jeg kjenner var gjennom en tilsvarende operasjon for et år siden. Og han er ennå ikke så frisk og rørlig som jeg er etter ti dager, sier Dillerud.

— Jeg har vanskelig for å finne ord. Men jeg ante ikke de var så flinke på Sørlandet sykehus. Det var profesjonelt i alle ledd, og jeg takker dypt.

**SERIE:

Sørlandet sykehus er 10 år i 2013. Over flere dager inviterer vi deg til å se ulike sider av sykehuset fra de ti årene som har gått.**