KRISTIANSAND: – Jentene bærer byrden ved forebygging, sier Olsen som har lang erfaring som politimester og likestillingsforkjemper.
– Det er godt at jenter tenker fornuftig og tar vare på seg selv. Men samtidig er det meget alvorlig at jenter og gutters byopplevelse blir så forskjellig. Mens menn tenker gøy og moro, må jenter vurdere risiko. Jenter fratas frihet. Ideelt sett skulle det ikke være sånn, sier hun.
Lørdag kveld dro Fædrelandsvennen på bytur for å snakke med jenter om de siste ukers dramatiske hendelser med voldtekt i Baneheia og overfall ved Vollevannet. Er jenter blitt reddere enn før?
Svarene er ubehagelige. Jentene er noe mer obs nå enn før, men frykt er ikke noe nytt. Redsel og bekymring og risikovurdering er en helt vanlig del av jenters byopplevelse.
HELE TIDEN PÅPASSELIGE
På nedre torv forteller Mette Gursli (21), Siri Thorkildsen (20), Margrethe Kostøl (20), Kirsti Gursli (23) og Mari Gursli (20) om hvordan de tenker:
– Vi er ikke redde, direkte. Men vi tenker oss om. Byen er ikke så trygg som den var. Man skal vel ikke si det, men det er kommet en del gutter fra kulturer med et helt annet kvinnesyn. Vi er særlig obs på dem, sier Kirsti Gursli.
Flere av dem har opplevd å bli forfulgt hjem, eller måttet løpe fordi en bil stopper når de går alene hjem fra bussen. De forteller at de alltid tar forholdsregler, men at de kanskje er ekstra nøye nå som det har skjedd voldtekter.
– Vi ser oss over skulderen om noen følger etter. Så sant det er mulig, går vi ikke alene i bygatene eller alene hjem. Hvis vi gjør det, har vi mobilen i hånden. Jeg sykler til og med med mobilen i hånda, sier Mette. Alle jentene har latt som de er i en mobiltelefonsamtale for å få vekk gutter som har skapt redsel.
– Egentlig burde gutter og jenter kunne gå i byen med samme frimodighet, men i virkelighetens verden må vi passe oss. Trist, men sant, sier Kirsti Gursli.
I Markens kommer fire jenter fra Vennesla gående. Helene Vindvand (17) Elise Svendsen (18), Kristina Sonesen (18) og Elisabeth Høyåsen (17) sier de aldri drar alene til byen. Det er for skummelt. De ler når vi spør om de noen gang har latt som de snakker i mobil. Alle har gjort det.
– Man må alltid være obs og tenke på hva som kan skje. Det skal ikke være sånn, men vi må ta ansvar, det handler om å passe på seg selv, sier Kristina Sonesen.
Tre jenter fra Telemark, to av dem bor i Kristiansand, kommer gående i Tollbodgaten.
– Merkelig dere spør. Vi snakket om voldtektene før vi gikk ut i kveld og at det er litt skummelt, svarer Kristin Jonskås (26), Åste Ulvenes (26) og Rita Slåttedalen (26).
Igjen bekreftes inntrykket av en viss underliggende frykt og redsel som en del av byturen. De tre jentene går helst ikke alene hjem. Må de gå alene, passer de på å gå på opplyste steder med mye folk. De tar aldri snarveier. De tar drosje, ikke buss. Det er risikofylt å gå alene ut av bussen på et mørkt stoppested.
– Gutter har sin fysikk. Jeg har aldri vært direkte redd, men jeg tar alltid forholdsregler. Og disse forholdsreglene er jo uttrykk for en viss frykt, sier Kristin.
Disse tre jentene har også alltid mobilen for hånden. Også de har opplevd situasjoner som er så skumle at de ringer til venninner eller later som de ringer, for å unngå at noe skjer.
OVERRASKEDE GUTTER
I Rådhusgaten står tre gutter. Ken Andersen (25), Morten Jakobsen (25) og Kristoffer Stuen (25) synes det er ille å høre hva jentene forteller:
– Vi tenker kun gøy når vi går på byen. Vi visste at jenter tenker annerledes, men egentlig er dette forferdelig. De får en helt annen byopplevelse. De har ikke samme frihet som oss, sier de.
– Bør gutter tenke mer over dette?
– Absolutt. Holdninger tar tid å endre, men som gutter må vi gjøre vårt for å skape trygghet, sier Ken.
Ann-Kristin Olsen, med sin erfaring fra politiet, sier dette:
– Jeg skulle gjerne sett en mobilisering, et kjempestort demonstrasjonstog med menn og kvinner som krevde endring. Ideelt sett skulle ingen behøve å gå med redsel i hjertet i gatene. Vi må ta natta tilbake, sier hun og legger til:
– Dette er alles ansvar. Politi, politikere, men også ditt.