— At vil ligger så høyt på statistikken er skremmende. Både for oss som politikere, men ikke minst for befolkningen i Agder, sier Michaelsen til Fædrelandsvennen.

Frp-politikeren, som sitter i justiskomiteen på Stortinget, tror årsaken til de mange drapene kan knyttes til levekårene i Agder.

— Jeg er ingen fagperson, men jeg tror det har mye med levekår å gjøre. Ser man på hvem som har begått de ulike drapene så finnes det mange fellestrekk. Ikke minst er rus en av brikkene som fører til at terskelen for å begå drap senkes, sier Michaelsen.

Onsdag startet politiet drapsetterforskning etter at en mann ble funnet død i Vegusdal i Birkenes.

Finnmark og Sørlandet

Nettopp levekår har også blitt trukket fram av andre tidligere, blant annet da Fædrelandsvennen omtalte den samme statistikken i begynnelsen av oktober. Professor i etikk ved Universitetet i Agder, Paul Leer-Salvesen uttalte da følgende:

— Vi ligger høyt på pillebruk, forskjellige typer sykdom, selvmord, psykiatriske innleggelser og arbeidsledighet. Å se drapene i sammenheng med det, er naturlig, og vi må ta det på alvor.

Han pekte på at drap ofte er knyttet til mennesker i en livskrise. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen var overrasket over Agder-tallene, ettersom de fleste voldshandlinger finner sted i sentrale strøk. Unntaket er Finnmark, et område som Bjørnebekk nå forsker på. Hun har tidligere tatt til orde for at det kanskje også bør settes i gang et prosjekt som ser på Agder.

Må dele kunnskap

Michaelsen trekker fram to ting hun mener er viktig når detgjelder forebyggingen av drap.

— Det er utveksling av kunnskap oglærdom. Vi er ikke flinke nok til å dele kunnskap med hverandre, slik at slikehendelser kan forebygges. Det gjelder mellom politidistriktene og mellompolitiet og andre etater, som helsevesenet. Ved å gjøre dette kunne vi lettereha sett trusselbildet tydeligere og satt inn ekstra ressurser i miljøer hvornoe bygger seg opp, for eksempel i rusmiljøer, sier Michaelsen.

Vil ha ekstrabevilgninger

Michaelsen vil også ha mer forskning på hvem som begår drap.Norge har få drap sammenliknet med mange andre land, men Michaelsen mener øktforskning på gjerningspersonene likevel vil være verdt ressursbruken.

— Det finnes veldig mangefellestrekk. Hvis en ikke har noe materiale som ligger vil en heller ikke kunnetrykke på de røde lampene som finnes, sier Michaelsen.

- Politiet i Agder har nå svært mangedrapssaker, som er ressurskrevende å etterforske. Er de rustet til dettearbeidet?

— Når ett politidistrikt sitter medmange store og tunge saker bør det komme ekstrabevilgninger. Det er mulig å fåbistand fra Kripos, men en drapssak krever også etterforskere medlokalkunnskap. Det går selvfølgelig utover annet arbeid, sier Michaelsen.

Bør forskes mer

Statssekretær Astrid Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementeter enig med Michaelsen i at samarbeidet mellom politidistriktene og andreetater kan bli bedre. Hun er også enig i at levekår kan ha en betydning fordrapsstatistikken.

— Seks drap er veldig mye i ettdistrikt, men for lite til å se statistiske trender. Det er viktig å se pålevekårsforskjeller i et kriminalitetsperspektiv, men det må gjøres på etgenerelt grunnlag, sier Aas-Hansen.

Aas-Hansen er enig i at det bør forskes mer, men legger tilat også politiet har muligheten til å se på bakenforliggende årsaker.

— I den strafferettslige behandlingenog i hovedforhandlinger i retten leter man etter motiv, som kan si noe omårsakene. Jeg tenker at det er viktig å se nærmere på de utløsende faktorene,slik at vi kan vite mer om mulighetene til å forebygge drap, sier Aas-Hansen.

Når det gjelder ressurer viser Aas-Hansen til at det erPolitidirektoratet som fordeler ressursene i de enkelte distriktene, ut fra detgjeldende kriminalitetsbildet.