STAVANGER: Filmfolkene visste at Stapnes er stedet for gode stormbilder. De hadde vært der tidligere. Stormvarselet gjorde at de pakket utstyr og kjørte av gårde etter middag søndag.

— Synet var helt spesielt. Alle var helt i skyene over hvor tøft det var. Vi løp ned til havet, forteller Høifødt til Aftenbladet.

Fant det perfekte stedet

På en ås fikk de overblikk og så en klippe der bølgene ikke slo over. Det var stedet.— Vi gikk ned og raskt kom den første store bølgen. Vi klarte å klamre oss fast og trodde vi var trygge, men så kom ei ny bølge som var mye større. Etter den så jeg ikke noe til de andre.

Alt var kaos. Han hadde vært over og under vann og han hadde mistet følelsen av tid. Det som trolig reddet ham, var at han ble liggende igjen i en stein da vannet trakk seg tilbake.

— Jeg prøvde å finne Mads og Daniel. Lette i steinene, men de var borte.

Henning Høifødt forteller at han satt i sykebilen og ventet i èn time, men da mørket kom, visste han at håpet var ute.

Verre dag for dag

DSC_2248.JPG Foto: Arnt Olav Klippenberg

Mens dramatikken utspant seg på Stapnes, satt regissør Paul Magnus Lundø og klippet "Skumringslandet" hos Magne Østby på Eia.— Jeg fikk en telefon fra en som fortalte at tre personer var skylt på havet. Jeg skjønte fort at det måtte være gjengen vår som hadde blitt lokket ut i stormen. Jeg hev meg i bilen og kjørte til Stapnes.

Lundø er sterkt preget av ulykken søndag. Han har brukt dagene til ettertanke sammen med kolleger, familie og venner i Doktorgården. Samholdet er utrolig sterkt. Folk spør når filmteamet skal reise hjem, men ingen har lyst til å dra. Bygdefolket stiller opp med det de kan og både Høifødt og Lundø forteller om en fantastisk empati i Sokndal.

— Men det blir verre og verre for hver dag som går.

Lundø forteller om sjokket, hvor forferdelig de har det, men og om et sterkt samhold etter tragedien som rammet så mange søndag ettermiddag.

— Daniel hadde uten tvil blitt en av Norges beste filmprodusenter, sier han.