KRISTIANSAND: — Utvalget av kandidater er så snevert at jeg knapt kan unngå å stemme på noen jeg mener ikke aksler stillingen. Derfor lar jeg være å sende inn min stemme, sier Kjetil Hafstad, som er professor på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
De fem kandidatene han har anledning til å stemme på, er det Agder og Telemark bispedømmeråd som har nominert. Noen reell anledning til å stemme fram andre kandidater enn de fem rådet har plukket ut, finnes ikke.
— Tidligere kunne vi stemme på fremtredende teologer som ikke hadde nådd opp i bispedømmerådenes nominering. Nå er denne muligheten til å påvirke valget fjernet, sier Hafstad.
Konservativ offensiv
I et leserinnlegg på debattsidene i dagens avis tar Hafstad et kraftig oppgjør med ansettelsesprosessen i Agder og Telemark. Han tror en prosess som den vi nå er vitne til, bare kan styrke de konservative kreftene i kirken.
— Siden det ikke lenger er mulig å stemme fram andre kandidater enn de bispedømmerådet har valgt ut, og som det konservative flertallet kan godta, vil mange fremragende lederemner med et annet teologisk ståsted ikke komme i betraktning.
Hafstad viser til at det i mer enn 100 år har vært et teologisk skille i kirken mellom konservative og radikale. I forbindelse med bispeutnevnelser har staten ifølge professoren tatt hensyn til dette, slik at begge grupperingene har hatt sine representanter i bispekollegiet. Han er redd det kan bli annerledes når kirken nå har fått hånd om bispeansettelsene.
— Staten sikret takhøyde og allsidig tenkning ved også å utnevne biskoper den konservative flertallsmeningen i kirken ikke ønsket. Når bispedømmerådene nå har fått så stor innflytelse gjennom nominasjonen, tror jeg kandidater med et annet teologisk ståsted enn det konservative, vil ha små sjanser til å bli valgt.
Stort ansvar
Hafstad mener det påhviler kirken et stort ansvar når staten har overlatt ansettelser av biskoper og proster til kirken selv. Frykten hans er at det i forbindelse med ansettelser vil bli en maktkamp mellom den konservative og radikale fløyen.
— Ansettelsen av biskop i Agder og Telemark blir første prøve på vårt kirkedemokrati. Da er det viktig at demokratiske spilleregler følges med åpne prosesser og innsyn. Slik jeg bedømmer det, har vi i det siste sett at sterke miljøer i konservative kretser har bidratt til å styre nominasjonsprosessene. Det er ingen tjent med. Skal vi ha en folkekirke, må kandidater fra både konservativ og radikal fløy gis muligheter. Bare slik kan kirken få større bredde når det kommer til bakgrunn, kvalifikasjoner og profil, sier Kjetil Hafstad.
Avviser kritikken
Jan Olav Olsen, lederen i Agder og Telemark bispedømmeråd, avviser kritikken fra professoren.
— I bispedømmerådet er det stor bredde blant medlemmene. Det har ført til at bredden også er ivaretatt når det gjelder de fem kandidatene som er nominert. Minst én av dem befinner seg et godt stykke ute på den liberale fløy. Det er viktig at vi fremmer kandidater som speiler holdningene som finnes i bispedømmet, og det mener jeg vi har klart, sier Olsen, som også er medlem i Kirkerådet, som skal foreta ansettelsen av ny biskop etter Olav Skjevesland.
Selv om Olsen mener kritikken fra Hafstad ikke er berettiget, ønsker han en debatt rundt bispevalget velkommen. Han innrømmer også at det kan oppleves mer tungvint å lansere andre kandidater enn de nominerte nå enn det var tidligere. For å nominere en alternativ kandidat, må minst 100 stemmeberettigede fra minst tre prostier stå bak kandidaten.
— Jeg kan se at dette kan være litt for komplisert, og jeg vil være åpen for å vurdere endringer, sier Jan Olav Olsen.