KRISTIANSAND: — Tidligere har kommunen vært uryddig. Foreløpig har vi bare sett ett vedtak, men avgjørelsen i den første saken er helt i tråd med Miljøverndepartementets vedtak fra i fjor, sier Frode Stokkeland.
Etter fem års stillstand fikk denne uka første sjøbod på Flekkerøy godkjennelse til fritidsbruk.
Gjennom Flekkerøy vel og i samarbeidsgruppa for revidering av Flekkerøyplanen, har Frode Stokkeland fulgt utviklingen tett.
Hans egen familie har selv sjøbod på Flekkerøy, og i dag driver han eiendomsutvikling, med kontor i Lindebøkilen.
Godkjenninger
— Mange forstår ikke at sjøbodene på Flekkerøy har vært de mest fleksible byggene som finnes. De har blitt brukt til alt fra rene garnboder til arbeidsplass, sommerhus og sågar helårsboliger i mange, mange år. Alle som er oppført er så vidt jeg vet omsøkt og godkjent av kommunen. Striden har vært om bruken. Den har vært uklar. Nå får vi orden i sakene, og allmennheten får bedre tilgang når kyststien kommer på plass, sier Stokkeland.
Han mener Fædrelandsvennen har et stort ansvar for å spre feil informasjon, slik han ser det.
Rett og galt
— For å selge aviser ser Fædrelandsvennen ut til å ha vært opptatt av å spre en feil oppfatning om at Miljøverndepartementet vil ha færre godkjennelser for fritidsbruk av sjøboder. Men det står ikke i vedtaket at det skal være strengt eller restriktivt. Til NRK Sørlandet sa daværende miljøvernminister Erik Solheim "Jeg forutsetter jo at Kristiansand kommune og deres representanter har vett og forstand og gjør sitt ytterste for å hindre at en som har bygd i fireognitti og en som har bygd i seksognitti ikke blir forskjellsbehandlet, det er alltid lov å bruke hue", siterer Stokkeland igjen, og viser at han har full oversikt over både dokumenter og hva som er sagt.
- Men er det ikke rart hvis skillet mellom boder bygget før og etter 1995 ikke betyr så mye?
— Nei. Tidligere miljøvernminister Erik Solheim sa selv at hver sak måtte vurderes for seg, og skrev "Det er viktig at kommunen behandler alle sammenliknbare enkeltsaker på en rettferdig måte i en ulovlighetsoppfølgning og en dispensasjonsbehandling", siterer Stokkeland fra Solheims brev av 21. juni i fjor.
- Meningsløst
Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen synes Stokkelands kritikk er uberettiget.
— Det blir meningsløst å påstå at Fædrelandsvennen har skrevet om sjøbodene på Flekkerøya for å selge aviser. Vi har dekket denne saken gjennom flere år fordi den er prinsipielt viktig og meget interessant for mange av våre lesere, kommenterer Ljøstad i en epost.
Og videre:
— Stokkeland er en av mange personer med interesse i denne saken. Vi har vært opptatt av å dekke alle sider av saken, og da er det ikke overraskende at Stokkeland har mislikt noe av det vi har skrevet. Men generelt burde han være glad for medieoppmerksomheten denne saken har fått, den har åpenbart bidratt til det resultatet som i dag foreligger, skriver Ljøstad.
Utbygginger etter 1995
Som Fædrelandsvennen skrev i forrige uke, antar byggesaksleder Bjørn Harald Andersen antar at svært mange av de 400-500 får dispensasjon, men tar forbehold om områder bygd ut etter 1995. — Det kommer selvsagt an på hvordan man definerer et område. Jeg kjenner på stående fot ikke områder som er bygget ut bare etter 1995. Mange tenker nok på Paulen, med mange nye bygg, men også der ligger såkalte historiske sjøboder fra før 1995. Etter likebehandlingsprinsippet skal det bli spennende å se hvordan godkjenningene blir fordelt, sier Stokkeland.
Gårds- og bruksnummer
Et interessant trekk ved sjøbodene er at de fleste har eget gårds- og bruksnummer.
— Det har hele tiden vært ønskelig for oss at folk som flytter internt på øya eller til fastlandet kan beholde kontakt med familien på øya ved å beholde sjøboden.
- Skjer ikke det motsatte da etter hvert som folk flytter, at stadig færre sjøbodeiere vil ha tilknytning til øya?
— Nei. Flekkerøy-folk er glade i hjemstedet sitt og nesten ingen selger sjøboden sin. Den går i arv, og er en viktig del av familiens identitet. Spekulasjoner om stor verdiøkning og et kommende storsalg av sjøboder er grov skivebom. Morgendagen vil vise at det blir staten som tjener på dette i form av økte arveavgifter, sier Stokkeland.