KRISTIANSAND: Men Eva kunne jo ikke hele tiden gå og se på sykkelen sin inne fra forretningen. Bare av og til, men likevel ganske ofte.Men, da hun føler at hun igjen må snu seg mot vinduet, var sykkelen ikke der lenger. Eva stormer ut på fortauet i Kirkegata. Det må ha skjedd i dette sekund. Men borte var den. Og den sykkelen som var nesten ny. «Nei, dette går jeg ikke med på.» Eva forlater forretningen med radarøyne til alle sider. Tyven kan ikke ha kommet langt, tenker hun, og har rett. Hun spurter opp på arbeidsplassen sin i Tinghuset, henter sin gamle sykkel (den hun vanligvis bruker til små ærender i byen) og kaster seg rundt på pedalene.«Den tyven og min nye sykkel skal jeg finne personlig,» sier Eva til seg selv, og tar kvartalene for seg.Der borte, midt i Nedre Torv, står en kar og snakker med en flokk kamerater. Han holder en sykkel i styret, akkurat maken den Eva mistet for 10 minutter siden. Da Eva kommer nærmere ser hun at det er hennes nye sykkel, ingen tvil.Uten angst for hva som kan skje, durer Eva inn i flokken og ber karen om en forklaring på hvorfor han står og holder på hennes sykkel. — Det er ikke din, svarer han. Det er min nye sykkel.- Nei, det er det ikke, svarer Eva. - Jeg kjenner min nye sykkel, og det er den du står der og holder på. Gi meg den. Sykkeltyven blir sint og freser mot Eva, men Eva setter bare sine bestemte øyne tilbake og står på sitt.Eva henvender seg til noen forbipasserende:- Vil dere være så vennlige å kontakte politiet mens jeg står her og passer på så denne sykkeltyven ikke stikker av? De forbipasserende gjør så gjerne det, og tar tydelige skritt mot politistasjonen.Den truselen ser sykkeltyven ikke ut til å like, og lar Eva få sykkelen sin tilbake uten flere innsigelser. Deretter kunne Eva berette for politiet at hun hadde ordnet opp i saken selv, og ikke ønsket den stakkars fyren anmeldt.Han har åpenbart problemer nok, tenkte hun.