RISØR: — For meg er kunst og arbeid for menneskerettigheter og menneskeverd to sider av samme sak. Begge deler springer ut av det beste i oss mennesker. Musikken har krefter i seg til å vise at vi alle er i samme familie, at vi hører sammen. Noen ganger når jeg synger opplever jeg dette i korte øyeblikk gjennom kontakten med publikum, sier Barbara Hendricks. Siden 1987 har hun vært Goodwill-ambassadør for FNs høykommisær for flyktninger og besøkt flyktningeleirer over hele verden. I 1991 og -93 holdt hun solidaritetskonserter i det krigsherjede ex-Jugoslavia, i Dubrovnik og Sarajevo. For tre år siden startet hun sin egen Barbara Hendricks Foundation for Peace and Reconciliation.Konkrete prosjekter
— Denne stiftelsen har ingen stor stab, bare meg selv og min sekretær. Jeg følte at arbeidet som Goodwill-ambassadør skulle overlates til yngre krefter, og startet for meg selv. Man kan aldri gjøre nok for å hindre konflikter. Likeså kan man aldri anstrenge seg for mye for å hjelpe folk til å leve i fred sammen når konflikten er over. Gjennom stiftelsen går jeg inn i konkrete prosjekter og hjelper til på ulike vis. Jeg går gjerne direkte på firmaer og folk som har mange penger og utfordrer dem til å gi. Akkurat nå er det et fond for utdannelse av flyktninger jeg er med på å bygge opp, sier den verdensberømte sangerinnen. Dette arbeidet er en naturlig konsekvens av hennes kunstneriske engasjement. Livsnødvendig
— Kunsten er like viktig for oss som luften vi puster i. Uten kunst ville mennesket som art dø ut. Og vi trenger kunsten mer i dag enn noen gang før. Våre barn vokser opp og blir eksponert for det laveste vi mennesker presterer, eksemplifisert i TV-underholdningens såpeserier og råskap. Kunsten skal ikke bare være motvekten, den er lisvnødvendig, slik også naturen er. Første gang jeg opplevde de norske fjorder var det en åndelig opplevelse for meg. Enten vi tror på Gud eller ikke, så gir kunsten, naturopplevelsen og arbeidet for en bedre verden oss kontakt med det i oss som er mennesket på sitt aller beste, sier hun.Vår samtale finner sted i en pause under prøvene til hennes meget krevende dag i går. To store konserter holdt hun, den éne en ekstrakonsert fordi hun nærmest på sparket steppet inn for barytonsangeren Matthias Goerne som meldte sykdomsforfall. Møte mellom mennesker
— Det er sporty av deg å stille opp på denne måten.- Vel, det er sånn festivallivet er. Kammermusikk er basis for alt jeg gjør. Jeg prøver å forholde meg på samme måte enten jeg synger opera eller står på en stor scene med et symfoniorkester. Kammermusikk er kjernen i all musikk. Den er møte mellom mennesker som ønsker å gi av sitt beste, slik også jazzen er. Du vet at jeg synger jazz? Jeg deltok på Kongsbergfestivalen for fire år siden. Her i Risør møter jeg folk jeg har gjort ting sammen med før. Og jeg møter nye mennesker som jeg nok kan komme til å jobbe sammen med tidligere. Gjennom 15 år har jeg deltatt på en årlig festival på Gotland i Sverige, og der har jeg møtt mange av de som er her, forteller hun. Leif Ove Andsnes møtte hun første gang i Japan. Hun gikk på en av hans konserter der, og ble mektig imponert. Da hun ble spurt om å delta i Risør gikk det et par år før hun klarte å rydde plass til det på agendaen sin. Men nå er hun her, og hun er strålende fornøyd. - Byen er fantastisk. Og den er så liten at jeg har fått tid til å se meg om selv om programmet er tett. Risør er den perfekte setting for kammermusikk. I de intime konsertene er det liten anledning til å gjemme seg bak noe som helst. Man står ganske utlevert til publikum i kirken her, sier hun, og mer enn antyder at dette er stedet for å yte maksimalt.